Da sa Herren til Moses: «Dra opp herfra, du og folket du har ført opp fra Egypt, til det landet jeg har sverget til Abraham, Isak og Jakob: til din ætt skal jeg gi det.»

Jeg vil sende en engel foran deg, og jeg skal utvise kanaanittene, amorittene, hittittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

Til et land som flyter over av melk og honning. Jeg vil ikke gå midt inn blant dere, for dere er et sta folk, og jeg risikerer å fortære dere underveis.

Da folket hørte disse vonde nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg sine prydgjenstander.

For Herren hadde sagt til Moses: «Si til Israels barn: Dere er et sta folk. Jeg vil komme midt inn blant dere på et øyeblikk og fortære dere; derfor, ta nå av dere prydgjenstandene, så jeg kan bestemme hva jeg skal gjøre med dere.»

Og Israels barn tok av seg prydgjenstandene ved Horeb-fjellet.

Moses tok teltet for samlingen og satte det opp utenfor leiren, langt borte, og kalte det Samlingens Telt. Og det skjedde at alle som søkte Herren, gikk ut til teltet som lå utenfor leiren.

Da Moses gikk ut mot teltet, reiste hele folket seg, sto samlet ved inngangen til hvert sitt telt og fulgte nøye med på Moses til han var inni teltet.

Så snart Moses steg inn i teltet, kom den skyde søylen ned og sto ved teltets dør, og Herren talte med Moses.

Alle folket så den skyde søylen stå ved teltets dør; da reiste alle seg og tilba, hver enkelt ved inngangen til sitt telt.

Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Joshua, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.

Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: «Før opp dette folket», men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: «Jeg kjenner deg ved navn», og du har funnet nåde hos meg.»

Derfor ber jeg deg: om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg din vei, at jeg kan kjenne deg fullt ut og fortsette å finne nåde hos deg, og innse at dette folket er ditt.

Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»

Moses sa da: «Om din nærhet ikke følger med meg, så ta oss ikke med herop.»

Hvordan skal det her kunne vise at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne, om ikke du går med oss? Slik vil vi, jeg og ditt folk, skille oss fra alle andre folk på jordens overflate.

Herren sa til Moses: «Jeg skal gjøre det du har bedt om, for du har funnet nåde hos meg, og jeg kjenner deg ved navn.»

Moses svarte: «Jeg ber deg, vis meg din herlighet.»

Herren sa: «Jeg vil la all min godhet passere forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil, og vise miskunn til den jeg vil.»

Moses sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.»

Herren sa: «Se, her er et sted ved meg, og du skal stå på en klippe.»

Mens min herlighet passerer forbi, vil jeg plassere deg i en sprekk i klippen og dekke deg med min hånd mens jeg går forbi.

Når jeg trekker bort min hånd, skal du få se mine bakre sider, men mitt ansikt skal du ikke se.