Da jeg så, se, i himmelhvelvet over kerubenes hoder fremkom noe som en safirsten, som et bilde av en trone.

Og han talte til den mannen kledd i lin og sa: 'Gå inn mellom hjulene, under keruben, og ta med deg glødende kull fra mellom kerubene, og strø dem over byen.' Og han gikk inn foran mine øyne.

Da mannen gikk inn, sto kerubene på husets høyre side, og en sky fylte den indre gården.

Så steg Herrens herlighet opp fra keruben og hvilte over husets dørstokk; og huset ble fylt av skyen, og gårdsplassen var full av Herrens herlighets lys.

Og lyden av kerubenes vinger ble hørt helt ut til den ytre gården, som lyden fra Den Allmektiges røst når han taler.

Og det skjedde at da han hadde befalt den mannen kledd i lin: 'Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kerubene,' gikk han inn og sto ved siden av hjulene.

Og en kerub rakte ut sin hånd fra mellom kerubene til ilden som var der, tok den, og la den i hånden på den som var kledd i lin; han tok imot den og gikk ut.

Og under deres vinger viste det seg formen av en menneskehånd.

Da jeg så, oppdaget jeg de fire hjulene ved kerubene – ett hjul hos hver kerub – og hjulenes utseende var som fargen til en beryllstein.

Når det gjaldt deres utseende, var de fire like hverandre, som om et hjul var plassert midt i et annet hjul.

Når de beveget seg, gikk de på alle fire sider; de snudde seg ikke, men fulgte den retningen hodet vendte, uten å endre kurs underveis.

Hele deres kropper, rygger, hender, vinger og hjul var dekket med øyne rundt omkring – også de fire hjulene.

For hjulene ble ropt til i mine ører: 'Å, hjul!'

Hver av dem hadde fire ansikter: det første var et kerubansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt, og det fjerde et ørnansikt.

Kerubene ble deretter løftet opp. Dette er den levende skapningen jeg så ved Chebar-elven.

Og når kerubene beveget seg, fulgte hjulene dem; og da kerubene løftet sine vinger for å stige opp fra jorden, forble hjulene ved deres side.

Når kerubene stod, stod hjulene; og da de ble løftet opp, ble hjulene også løftet, for den levende skapningens ånd var i dem.

Så forlot Herrens herlighet husets dørstokk og hvilte over kerubene.

Kerubene løftet sine vinger og steg opp fra jorden foran mine øyne; da de gikk ut, var hjulene ved siden av dem, og de sto alle ved døren til østporten i Herrens hus; og Israels Guds herlighet var over dem.

Dette er den levende skapningen jeg så under Israels Gud ved Chebar-elven; og jeg forsto at de var keruber.

Hver av dem hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger; og under vingene var det noe som lignet en menneskehånd.

Og deres ansikts utseende var lik de jeg så ved Chebar-elven, både i form og uttrykk; de gikk alle rett frem.