Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dag i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:

Menneskesønn, skriv ned navnet på denne dagen, for det var akkurat i dag at Babylonkongen gjorde opprør mot Jerusalem.

Fortell en lignelse om det opprørske huset, og si til dem: Slik sier Herren Gud: Ta en gryte, sett den på, og hell vann i den.

Samle alle de gode delene i den – hvert stykke, låret og skulderen; fyll den med de utvalgte knoklene.

Ta det ypperste av flokken, og brenn også benene under den; kok det godt så at benene i gryten får småkoke.

Derfor sier Herren Gud: Ve over den blodige by og over gryten som fortsatt inneholder sitt avskum! Ta den ut, bit for bit; la ingen lodd falle på den.

For blodet hennes er midt i henne; det la hun på toppen av en stein, og helte det ikke ut på bakken for å dekke henne med støv.

Slik at sinne skal bryte ut for å ta hevn; jeg har lagt hennes blod på toppen av en stein, slik at det ikke kan bli dekket.

Derfor sier Herren Gud: Ve over den blodige by! Jeg vil gjøre bålet til en stor brannhaug.

Stabel ved, tenn opp ilden, fortær kjøttet, krydre det nøye, og la benene brenne.

Legg det deretter tomt over kullene, slik at metallet blir hett og brenner, og at urenheten smelter, sånn at avskumet forsvinner.

Hun har slitt seg selv med løgn, og hennes store avskum har ikke forsvunnet fra henne; det skal bli i ilden.

I din urenhet finnes umoral; fordi jeg har forsøkt å rense deg, og du ble ikke renset, skal du ikke lenger bli renset for din urenhet før jeg har latt min vrede hvile over deg.

Jeg, Herren, har uttalt det: Det skal skje, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke ombestemme meg, jeg vil ikke skåne, og jeg vil ikke angre; etter dine veier og gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.

Også kom Herrens ord til meg og sa:

Menneskesønn, se: Jeg vil fjerne det du begjærer med et enkelt slag; likevel skal du verken sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne.

Avstå fra å gråte, sørg ikke over de døde; bind det som tynger hodet ditt, ta på deg skoene, dekk ikke dine lepper, og spis ikke menneskers brød.

Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min hustru; og om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.

Da sa folket til meg: 'Skal du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, for alt det du gjør?'

Da svarte jeg dem: 'Herrens ord kom til meg og sa:'

Si til Israels hus: Slik sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige mitt helligdom, kjernen i deres styrke, øyenbegjæret deres og det deres sjeler sørger over; og deres sønner og døtre som dere har igjen, skal falle med sverdet.

Og dere skal gjøre etter mitt eksempel: Dere skal ikke dekke deres lepper, og dere skal ikke spise menneskers brød.

Og deres hodeplagg skal være på hodet og skoene på føttene; dere skal ikke sørge eller gråte, men dere skal pine dere over deres ugudelighet og sørge sammen.

Dermed er Ezekiel et tegn for dere: Etter alt han har gjort skal dere handle på samme måte; og når dette inntreffer, skal dere vite at jeg er Herren Gud.

Også, Menneskesønn, blir det ikke den dag jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, øyenbegjæret deres og det de konsentrerer seg om – deres sønner og døtre?

Skal den som unnslipper den dagen komme til deg for å få deg til å høre det med dine ører?

Den dagen skal munnen din åpnes for den som har unnsluppet, og du skal tale og ikke lenger tie; du skal være et tegn for dem, slik at de forstår at jeg er Herren.