I det tiende år, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og han sa:

Sønn av mennesket, vend ditt ansikt mot Farao, kongen av Egypt, og profeter mot ham og mot hele Egypt.

Tal og si: Slik sier Herren, Gud: Se, jeg er imot deg, Farao, kongen av Egypt, den mektige dragen som ligger midt i hans elver, og som har sagt: 'Min elv er min egen, og jeg har skapt den for meg selv.'

Men jeg vil sette kroker i dine kjever, så at fiskene i dine elver fester seg til skjellene dine; jeg vil dra deg opp fra midten av dine elver, og alle fiskene i dem skal feste seg til skjellene dine.

Jeg skal kaste deg ut i ørkenen, du og alle fiskene i dine elver; du skal falle på de åpne sletter, og ingen skal samle deg eller forene deg igjen; jeg har gitt deg som bytte til markens dyr og himmelens fugler.

Og alle innbyggerne i Egypt skal få vite at jeg er Herren, fordi de har vært en rørstokk for Israels hus.

Da de grep deg i hånden, brøt du deres skuldre, og da de hvilte på deg, fikk du dem til å vakle ved at du svekket deres lår.

Derfor sier Herren, Gud: Se, jeg vil sende et sverd mot deg, og hogge både mennesker og dyr fra deg.

Egypts land skal bli øde og ødelagt, og de skal få vite at jeg er Herren, fordi han har sagt: 'Elven er min, og jeg har skapt den.'

Se, derfor er jeg imot deg og dine elver, og jeg vil gjøre Egypts land fullstendig øde og ødelagt, fra Syene-tårnet helt til grensen til Etiopia.

Ingen menneskefot skal trå der, ingen dyrefot skal ferdes der, og det skal være ubebodd i førti år.

Jeg vil gjøre Egypts land øde midt i de ørkenherjede områdene, og byene hennes blant de ødelagte byene skal forbli øde i førti år; jeg vil spre egypterne blant folkeslagene og fordele dem i landene.

Likevel sier Herren, Gud: Etter førti år vil jeg samle egypterne fra blant de folkeslag de er spredt til.

Og jeg skal gjenopprette Egypts fangenskap og føre dem tilbake til Pathros-landet, deres hjemland; der skal de bli et lavt kongedømme.

Det skal være det laveste av kongedømmene; det skal ikke lenger opphøye seg over nasjonene, for jeg skal redusere dem slik at de ikke lenger hersker over andre folkeslag.

Og det skal ikke lenger være en kilde til trygghet for Israels hus, en påminnelse om deres misgjerninger når de vender blikket mot det; men de skal få vite at jeg er Herren, Gud.

Og det skjedde i det syvogtjuende år, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at Herrens ord kom til meg, og han sa:

Sønn av mennesket, Nebukadnesar, Babilons konge, fikk sin hær til å yte en stor tjeneste mot Tyros; alle hoder ble avbarberte, og alle skuldre ble skrelte, men likevel fikk han ingen godtgjørelse, ei heller hans hær, for den tjenesten de utførte mot Tyros.

Derfor sier Herren, Gud: Se, jeg vil gi Egypts land til Nebukadnesar, Babilons konge; han skal ta dens befolkning, byttet, og alt byttet den ruvet, og dette skal være godtgjørelsen for hans hær.

Jeg har gitt ham Egypts land for den innsats han ytet mot den, fordi de arbeidet for meg, sier Herren, Gud.

På den dagen vil jeg få hornet til Israels hus til å spire, og jeg vil gi deg en munning midt blant dem, slik at de skal få vite at jeg er Herren.