Igjen kom Herrens ord til meg og sa:

Søn av menneske, tal til dine folks barn og si til dem: Når jeg sender sverdet mot et land, og folket i landet tar en mann fra sine kyster og utpeker ham til vaktmann,

så, hvis han ser sverdet nærme seg landet, skal han blåse i hornet og gi folket varsel;

da skal den som hører hornets lyd, men ikke tar varselet til seg, om sverdet kommer og tar ham, bære skylden for sitt eget blod.

Han hørte hornets lyd og tok ikke varsel, og hans blod skal komme over ham. Men den som tar varsel, frelser sin sjel.

Men om vaktmannen ser sverdet nærme seg og ikke blåser horn, slik at folket ikke blir advart, og sverdet så kommer og tar en av dem, da er han tatt bort på grunn av sin ugudelighet; hans blod vil jeg holde vaktmannens ansvar.

Du, menneskesønn, har jeg utpekt til vaktmann for Israels hus; du skal høre ordet fra min munn og advare dem for min skyld.

Når jeg sier til den onde: 'Ond mann, du skal sannelig dø', og du ikke taler for å advare ham om å forlate sin vei, skal han dø for sin ugudelighet, og hans blod vil jeg kreve på din hånd.

Men om du advarer den onde om å omvende seg, og han likevel ikke endrer sin vei, skal han dø for sin ugudelighet; dog har du da frelst din sjel.

Derfor, du, menneskesønn, tal til Israels hus og si: 'Hvis våre overtredelser og synder hviler over oss, og vi forfaller i dem, hvordan skal vi da kunne leve?'

Si til dem: 'Så sant jeg lever, sier Herren Gud, har jeg ingen glede av den ondes død; jeg ønsker at den onde skal vende bort fra sin vei og leve. Vend om, vend om fra deres onde handlinger – for hvorfor skal dere dø, Israels hus?'

Si derfor til dine landsmenn: 'Den rettferdiges rettferdighet vil ikke redde ham den dag han overtrer, og på den dag den onde omvender seg, vil ikke hans tidligere ondskap unngå straff; heller kan ikke den rettferdige leve utelukkende for sin rettferdighet når han synder.'

Når jeg sier til den rettferdige: 'Du skal sannelig leve', men han stolte på sin egen rettferdighet og begår synd, skal ikke all hans rettferdighet bli husket – for den synd han har gjort, skal han dø for den.

Og når jeg sier til den onde: 'Du skal sannelig dø', men han vender om fra sin synd og handler slik som er rett og lovlig,

om den onde tilbakebetaler pant, gir tilbake det han har ranet, følger livets bud og unngår å begå urett, da skal han sannelig leve og ikke dø.

Ingen av de synder han har begått skal bli husket mot ham; for han har handlet i overensstemmelse med loven og det som er rett, og han skal sannelig leve.

Likevel sier dine folk: 'Herrens vei er urettferdig, og vår egen vei er heller ikke rettferdig.'

Når den rettferdige vender bort fra sin rettferdighet og begår synd, vil han likevel dø for den.

Men dersom den onde vender om fra sin ondskap og handler rett og lovlig, skal han leve.

Dere sier imidlertid: 'Herrens vei er urettferdig.' Men, Israels hus, jeg skal dømme hver enkelt etter sine egne gjerninger.

Det skjedde i vårt tolvte fangenskapsår, i den tiende måneden, på den femte dagen, at en som var flyktet fra Jerusalem kom til meg og sa: 'Byen er rammet.'

Herrens hånd var over meg om kvelden, før flyktningen kom; den åpnet min munn inntil han kom til meg om morgenen – min munn var da åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

Da kom Herrens ord til meg og sa:

Menneskesønn, de som bor i ødemarkene av Israels land sier: 'Abraham var en, og han arvet landet, men vi er mange, og landet er gitt oss i arv.'

Si derfor til dem: 'Slik sier Herren, Gud: Dere spiser med blod, løfter blikket mot deres avguder og utøser blodbad – skal dere likevel få besittet landet?'

Dere stoler på sverdet, dere utfører avskyelige handlinger, og dere vanhelliger hverandres hustruer – skal dere arve landet?

Si til dem: 'Slik sier Herren, Gud: Sannelig skal de som befinner seg i ødemarken falle for sverdet, den som er ute på marken vil jeg overgi til dyrene, og de som oppholder seg i festninger og huler skal dø av pest.'

For jeg vil gjøre landet totalt øde, og den prangende makt skal opphøre; Israels fjell skal bli øde, slik at ingen kan ferdes der.

Da skal de forstå at jeg er Herren, når jeg har gjort landet helt øde på grunn av alle de grufulle gjerningene de har begått.

Dessuten, menneskesønn, taler dine folk fortsatt imot deg ved bymurene og døråpningene; de hvisker til hverandre: 'Kom, la oss høre hva Herrens ord bringer.'

De kommer til deg som folket kommer, setter seg foran deg som om du var en av dem, og hører dine ord, men de gjør dem ikke. For med munnen ytrer de stor kjærlighet, men hjertene deres følger grådighet.

Og se, du er for dem som en vakker sang fra en som har en behagelig røst og spiller vakkert på et instrument; de hører dine ord, men de etterlever dem ikke.

Når dette har oppfylt seg – for det vil komme – da skal de innse at en profet har vært blant dem.