Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen av måneden, da jeg satt i mitt hus og eldste i Juda satt foran meg, at Herrens Guds hånd falt over meg.

Så jeg, og se, en skikkelse som lignet flammer: fra livet og nedover var det ild, og oppover fra livet så det ut som en blendende glans, med fargen til rav.

Han strakte ut sin hånd og tok tak i et lokk av mitt hår; så løftet ånden meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg med Guds syner til Jerusalem, til den indre porten som vender mot nord, hvor setet for det bilde som vekker sjalusi, var.

Og se, Israels Guds herlighet var der, slik som den visjonen jeg hadde sett på sletten.

Da sa han til meg: «Menneskesønn, løft nå opp blikket mot nord.» Jeg løftet blikket, og se, ved alterporten mot nord, var det misunnelsens bilde i inngangen.

Han sa videre til meg: «Menneskesønn, ser du hva de gjør? De begår store vederstyggeligheter her i Israels hus, sånn at jeg skal fjerne meg langt fra min helligdom! Men vend deg enda en gang om, så skal du se enda større vederstyggeligheter.»

Han førte meg ut til gårdens port, og da jeg så, oppdaget jeg et hull i veggen.

Han sa til meg: «Menneskesønn, grav nå i veggen.» Og da jeg hadde gravd, så jeg en dør.

Han sa: «Gå inn og se de ugudelige vederstyggeligheter de begår her.»

Så jeg gikk inn og så: alle slags krypdyr og vederstyggelige bæster, og alle Israels hus avguder var avbildet på veggene rundt omkring.

Foran dem sto sytti eldste fra Israels hus, og midt i dem sto Jaazania, sønn av Shaphan, med hver sin røkelsesbeholder i hånden; og en tykk sky av røkelse steg opp.

Han sa til meg: «Menneskesønn, har du sett hva de eldste i Israels hus gjør i mørket, hver og en i sitt rom med sitt idoldyrkingsbilde? For de sier: ‘Herren ser oss ikke; Herren har forlatt jorden.’»

Han sa videre: «Vend deg nok en gang, så skal du se enda større vederstyggeligheter de begår.»

Deretter førte han meg til porten til Herrens hus som vendte mot nord, og se, der satt kvinner og gråt for Tammuz.

Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Vend deg nok en gang, så skal du se større vederstyggeligheter enn disse.»

Han førte meg deretter inn i Herrens tempelgård, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forgangen og alteret, sto omtrent tjuefem menn med ryggen til tempelet og ansiktet mot øst; de tilbad solen mot øst.

Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Er det noe smått for Juda at de begår de vederstyggeligheter de begår her? For de har fylt landet med vold og vender seg tilbake for å utfordre min vrede, og se, de har satt en grein mot sin nese.»

Derfor skal jeg også handle i raseri: mitt øye vil ikke vise nåde, og jeg vil ikke ha medlidenhet; og selv om de roper til meg med høy røst, vil jeg ikke høre på dem.