Han ropte også i mitt øre med en høy røst og sa: «Få dem som har ansvaret for byen til å komme nær, hver og en med sitt ødeleggende våpen i hånden.»

Se, seks menn kom fra veien ved den øvre port, som vender mot nord, og hver av dem bar et slagvåpen i hånden; blant dem var en mann kledd i lin, med en skriver sitt inkhorn ved sin side. De gikk inn og stod ved det bronsealtaret.

Og Herrens, Israels Guds, herlighet steg opp fra kerubinen der han sto, og nådde husets dørstokk. Han kalte den mannen kledd i lin, som hadde skriverens inkhorn ved sin side.

Da sa Herren til ham: «Gå gjennom byens indre, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til dem som sukker og gråter over alle de grusomheter som begås der inne.»

Og til de andre sa han, mens jeg lyttet: «Følg etter ham gjennom byen og slå; spar ikke øyet deres, og vis ingen barmhjertighet.»

Drep fullstendig gamle og unge, både tjenestepiker, små barn og kvinner; rør deg ikke en flekk ved den mannen som bærer merket, og begynn ved mitt helligdom. De begynte da med de eldre som sto foran huset.

Han sa til dem: «Vanhellig huset og fyll gårdsrommene med de drepte. Gå nå ut!» Og de gikk ut og slo i byen.

Da de drepte dem, og jeg sto alene, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: «Å, Herre Gud, skal du ødelegge alt som er igjen av Israel når du utgyter din vrede over Jerusalem?»

Han svarte: «Ondskapen i Israels og Judas hus er altfor stor, landet er fullt av blod, og byen er gjennomsyret av fordervelse, for de sier: 'Herren har forlatt jorden, og Herren ser ikke.'»

«Når det gjelder meg, vil mitt øye ikke spare, og jeg vil ikke vise barmhjertighet, men gi dem tilbake for deres handlinger, direkte på deres hode.»

Og se, mannen kledd i lin, som hadde inkhornet ved sin side, meldte: «Jeg har gjort som du befalte meg.»