I det første året under Kyrus, Persias konge, for at Herrens ord gjennom Jeremias munn skulle gå i oppfyllelse, vekket Herren ånden i Kyrus, Persias konge. Han kunngjorde derfor dette overalt i sitt rike og nedskrev det, og sa:

Slik sier Kyrus, Persias konge: «Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har befalt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem, som ligger i Juda.»

Hvem blant dere som er hans folk, har sin Gud med seg? La ham gå opp til Jerusalem, som ligger i Juda, og bygge Herrens, Israels Guds, hus – for han er den sanne Gud.

Og enhver som blir værende der han oppholder seg, skal la lokalbefolkningen hjelpe ham med sølv, gull, eiendeler og dyr, i tillegg til de frivillig ofrede bidragene til Guds hus i Jerusalem.

Da steg de frem øverste fedrene i Juda og Benjamin, sammen med prestene og levittene, og alle dem som Gud hadde vækket til iver, for å dra opp til Jerusalem og bygge Herrens hus.

Alle som var i deres nærhet, støttet dem med kar av sølv og gull, med varer, dyr og andre dyrebare eiendeler, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.

Kyrus, kongen, fremla også karene for Herrens hus, som Nebukadnesar hadde tatt ut av Jerusalem og satt dem i sitt gudshus.

Disse karene hentet Kyrus, Persias konge, frem ved Mithredath, kassereren, og overlot dem til Sheshbazzar, prinsen i Juda.

Antallet var slik: tretti gullkar, et tusen sølvkar og nittoogtjue kniver.

Tretti gullbeholdere, fire hundre og ti sølvbeholdere av en annen type, og et tusen andre kar.

Totalt utgjorde gull- og sølvkarene fem tusen fire hundre. Alle disse tok Sheshbazzar med seg fra fangenskapet i Babylon til Jerusalem.