Disse er nå deres forfedres ledere, og dette er slektsregisteret over dem som dro opp med meg fra Babylon i Artaxerxes-kongens regjeringstid.

Av Phinehas' sønner: Gershom; av Ithamars sønner: Daniel; av Davids sønner: Hattush.

Av Shechaniahs sønner, av Pharosh' sønner: Zechariah; og sammen med ham ble 150 menn ført opp i slektsregisteret.

Av Pahathmoabs sønner: Elihoenai, Zerahiahs sønn; og sammen med ham 200 menn.

Av Shechaniahs sønner: Jahaziels sønn; og sammen med ham 300 menn.

Av Adins sønner: Ebed, Jonatans sønn; og sammen med ham 50 menn.

Av Elams sønner: Jeshaiah, Athalias sønn; og sammen med ham 70 menn.

Av Shephatiahs sønner: Zebadiah, Mikels sønn; og sammen med ham 80 menn.

Av Joabs sønner: Obadiah, Jehiels sønn; og sammen med ham 218 menn.

Av Shelomiths sønner: Josiphiahs sønn; og sammen med ham 160 menn.

Av Bebais sønner: Zechariah, Bebais sønn; og sammen med ham 28 menn.

Av Azgads sønner: Johanan, Hakkatans sønn; og sammen med ham 110 menn.

Av de siste sønnene til Adonikam, hvis navn er disse: Eliphelet, Jeiel og Shemaiah; og sammen med dem 60 menn.

Av Bigvais sønner: Uthai og Zabbud; og sammen med dem 70 menn.

Jeg samlet dem ved elven som renner ut til Ahava; og der overnattet vi i telt i tre dager. Jeg så på folket og prestene, men fant ingen av Levi-stammen.

Så sendte jeg etter Eliezer, Ariel, Shemaiah, Elnathan, Jarib, enda en Elnathan, Nathan, Zechariah og Meshullam, ledende menn; også etter Joiarib og en ytterligere Elnathan, menn med innsikt.

Jeg sendte dem med befaling til Iddo, lederen på Casiphia, og instruerte dem om hva de skulle si til Iddo og hans brødre, Nethinimene, der, om at de skulle bringe oss tjenere til Guds hus.

Ved den gode hånd til vår Gud over oss, førte de en innsiktsfull mann, av Mahlis sønner, en sønn av Levi, Israels sønn; og Sherebiah med sine sønner og brødre, til sammen 18.

Så var det Hashabiah, og sammen med ham Jeshaiah, av Meraris sønner, hans brødre og deres sønner, til sammen 20.

Også var det 220 Nethinimer, de som David og fyrsterne hadde utpekt til å tjene levittene – alle var de navngitt.

Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.

For jeg var flau for å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde fortalt ham: Vår Guds hånd er over de som søker ham for det gode, men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.

Så vi fastet og bønnfalt vår Gud om dette, og han hørte oss.

Deretter utpekte jeg tolv av de øverste prestene, Sherebiah, Hashabiah og ti av deres brødre.

Jeg overlot dem sølv, gull og kar, det offergaver til Guds hus, som kongen, hans rådgivere, herrene og hele Israel som var til stede, hadde gitt.

Jeg overlot i deres hender 650 talent sølv, sølvkar tilsvarende 100 talent, og gull for 100 talent.

I tillegg 20 basoner gull, med en verdi på tusen dram, og to kar av fint kobber, like verdifulle som gull.

Jeg sa til dem: Dere er hellige for HERREN; karene er også hellige, og sølvet og gullet er en villgjerning til HERREN, deres fedres Gud.

Vokt og behold dem til dere veier dem for overhodet for prestene, levittene og Israels ledende fedre i Jerusalems HERREN-huskamre.

Prestene og levittene veide dermed sølvet, gullet og karene for å føre dem til Jerusalems Guds hus.

Vi dro da fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å gå til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han frelste oss fra fiendens hender og fra de som lurte langs veien.

Vi kom til Jerusalem og oppholdt oss der i tre dager.

På den fjerde dagen ble sølvet, gullet og karene veid i Guds hus av Meremoth, Uriahs sønn, prest, sammen med Eleazar, Phinehas' sønn; med dem var Jozabad, Jeshuas sønn, og Noadiah, Binnuís sønn, levitter.

Etter antall og vekt for hver enkelt ble all vekt nedtegnet på den tiden.

Barn av dem som var ført bort i fangenskap og som hadde kommet ut, ofret brennoffer til Israels Gud: tolv okser for hele Israel, 96 værbukker, 77 lam og tolv bukker som syndoffer. Alt dette var et brennoffer til HERREN.

De overlot deretter kongens befalinger til hans løytnanter og guvernører på denne siden av elven, og de gjorde tjeneste både for folket og for Guds hus.