Da alt dette var fullført, kom de ledende herrene til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke holdt seg adskilt fra de folk som bor i landet, men lever etter deres avguder, slik det er hos kana'anittene, hittittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

For de har tatt deres døtre med seg og gitt sine sønner i ekteskap med dem, slik at den hellige ætt har blitt blandet med folkeslagene i disse landene; ja, de ledende herskerne og embetsmennene har vært hovedaktørene i denne overtredelsen.

Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kledning og min kappe, rev ut håret i hodet og i skjegget, og satt forundret.

Så samlet alle som skalv for Israels Guds ord seg til meg, på grunn av syndene til de bortførte, og jeg satt forundret helt fram til aftenofferet.

Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min bedrøvelse; etter å ha revet i stykker min kledning og min kappe, falt jeg på knærne og bredte ut hendene mot HERREN, min Gud.

Og jeg sa: «O min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt mot deg, for våre synder har vokst over oss, og våre overtredelser har nådd himmelen.»

Siden fedrenes dager har vi levd i stor synd fram til i dag; og på grunn av våre synder har vi, sammen med våre konger og prester, blitt overlatt til de omkringliggende lands herskere – til sverd, fangenskap, plyndring og vanære, slik det er i dag.

Og nå, et kort øyeblikk, har HERREN, vår Gud, vist oss nåde ved å la en rest overleve som kan unnslippe og gi oss et feste i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss en oppvåkning midt i vårt fangenskap.

For vi var treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap; han har vist oss nåde for Persias kongers øyne, for å gi oss livskraft, gjenreise Guds hus, reparere ruinene og sette opp en mur i Juda og i Jerusalem.

Og nå, o vår Gud, hva skal vi si videre? For vi har forlatt dine bud,

som du befalte gjennom dine tjenere, profetene, og sa: Landet dere skal ta i besittelse, er et urent land, preget av folkeslagenes urenheter og avguder, som har fylt det fra den ene ende til den andre med sin urenhet.

Derfor, gi ikke deres døtre til deres sønner, og ta ikke deres døtre til deres sønner, og søk verken deres fred eller deres rikdom for evig, slik at dere kan være sterke, få nyte landets goder og overlate det som arv til deres barn for alltid.

Og til tross for alt som har rammet oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store synd, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mildere enn det våre overtredelser fortjente, og du har gitt oss en slik utløsing som dette;

Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folket som begår slike avguder, ville du da ikke vært så vred at du hadde utslettet oss helt, så det ikke fantes noen etterlatte eller mulighet til å unnslippe?

O HERREN, Israels Gud, du er rettferdig; for vi har likevel klart oss fram til i dag – se, vi står foran deg med våre overtredelser, og vi kan ikke møte deg på grunn av dem.