Verse 1
Å, dumme galater, hvem har forhekset dere slik at dere ikke følger sannheten, når Jesus Kristus tydelig ble vist for dere, korsfestet midt blant dere?
Verse 2
Dette vil jeg bare vite fra dere: Mottok dere Ånden gjennom lovens gjerninger, eller ved å høre på troen?
Verse 3
Er dere virkelig så tåpelige? Dere begynte med Ånden, men nå søker dere fullkommenhet i kjødet.
Verse 4
Har dere lidd så mye for ingenting? Hvis alt var forgjeves?
Verse 5
Er det slik at den som tjener dere med Ånden og utfører underverker blant dere, gjør det gjennom lovens gjerninger, eller ved å høre på troen?
Verse 6
Som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet for ham som rettferdighet.
Verse 7
Derfor, vit at de som lever i tro, er Abrahams barn.
Verse 8
Skriften, som forutsa at Gud ville rettferdiggjøre hedningene gjennom tro, forkynte evangeliet for Abraham med ordene: 'I deg skal alle nasjoner velsignes.'
Verse 9
Dermed er de som lever i tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.
Verse 10
For de som lever etter lovens gjerninger, er under forbannelsen, for det er skrevet: 'Forbannet er enhver som ikke oppfyller alt som er skrevet i lovens bok.'
Verse 11
Men det er klart at ingen blir rettferdiggjort for Gud gjennom loven, for den rettferdige skal leve ved tro.
Verse 12
Loven hviler ikke på tro; den som følger den, skal leve etter den.
Verse 13
Kristus har forløsset oss fra lovens forbannelse ved å bli en forbannelse for oss, for det står skrevet: 'Forbannet er hver den som henger på et tre.'
Verse 14
For at Abrahams velsignelse skulle komme over hedningene gjennom Jesus Kristus, slik at vi kunne motta løftet om Ånden ved tro.
Verse 15
Brødre, jeg taler etter manns måte; selv om det bare er en menneskeskapt pakt, så lenge den er fast, kan ingen forkaste den eller tilføye noe.
Verse 16
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: 'Og til etterslekt, som er mange', men som om det kun var én: 'Og til din ætt, som er Kristus.'
Verse 17
Og dette sier jeg: den pakt som Gud fastsatte i Kristus, kan ikke bli opphevet av loven, som ble innført 430 år senere, slik at løftet ikke lenger får virkning.
Verse 18
For hvis arvingen kom via loven, ville den ikke være et løfte lenger; men Gud overlot den til Abraham gjennom sitt løfte.
Verse 19
Hvorfor trår da loven inn? Den ble lagt til på grunn av overtredelser, inntil det kom et ætt til hvem løftet var gitt, og den ble ordnet av englene med en mellommann.
Verse 20
En mellommann er ikke til fordel for bare én part, for Gud er én.
Verse 21
Er loven da imot Guds løfter? Nei, det kan du tro det ikke; for om det var gitt en lov som kunne gi liv, ville rettferdighet utvilsomt komme av loven.
Verse 22
Men Skriften har ført alle under synd, slik at løftet om Jesus Kristus ved tro kunne gis til dem som tror.
Verse 23
Før troen kom, var vi underlagt loven, innelåst til den tro som etterpå skulle åpenbares.
Verse 24
Derfor var loven vår lærer som førte oss til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.
Verse 25
Men etter at troen kom, er vi ikke lenger under en lærer.
Verse 26
For dere er alle Guds barn ved tro på Kristus Jesus.
Verse 27
For alle dere som er døpt inn i Kristus, har ikledd dere Kristus.
Verse 28
Det er verken jøde eller greker, verken slave eller fri, verken mann eller kvinne; for dere er alle ett i Kristus Jesus.
Verse 29
Og hvis dere tilhører Kristus, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.