Nå sier jeg: En arving, så lenge han er barn, er ikke forskjellig fra en tjener, selv om han er herre over alt.

Han er derimot under opplæring og ledelse av lærere og forvaltere inntil den tiden faren har fastsatt.

På samme måte var vi, da vi var barn, bundet av verdens grunnleggende krefter.

Men da den fullkomne tiden kom, sendte Gud ut sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.

For å løse inn dem som var bundet av loven, slik at vi kunne motta adopsjonen som Guds sønner.

Og fordi dere er sønner, har Gud sendt ut sin Sønnes ånd til deres hjerter, og den roper: Abba, Far.

Derfor er du ikke lenger en tjener, men en sønn; og hvis du er en sønn, er du arving etter Gud gjennom Kristus.

Men da dere ennå ikke kjente Gud, tjente dere dem som etter natur ikke er guder.

Men nå, etter at dere har blitt kjent med Gud – eller rettere sagt, blitt kjent av Gud – hvordan vender dere så tilbake til de svake og elendige elementene, som dere igjen ønsker å være bundet av?

Dere holder dere til merkedager, måneder, tider og år.

Jeg frykter for dere, at alt mitt arbeid har vært forgjeves.

Mine brødre, jeg ber dere, vær som jeg er; for jeg er lik dere, og dere har på ingen måte skadet meg.

Dere vet hvordan jeg, på grunn av min svake kropp, først forkynte evangeliet for dere.

Og den prøvelsen jeg bar i min kropp, avviste eller foraktet dere ikke; dere tok imot meg som en Guds engel, slik dere tok imot Kristus Jesus.

Hvor er da den salighet dere talte om? Jeg bevitner for dere at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.

Er jeg da blitt deres fiende, fordi jeg forteller dere sannheten?

De forsøker å få dere til å vise en ivrighet, men ikke på en god måte; faktisk ville de utstøte dere, for at dere skulle vise iver for dem.

Men det er godt å være ivrig for det som er riktig, alltid – ikke bare når jeg er hos dere.

Mine små barn, for hvem jeg sliter gjennom gjentatte fødselsverk helt til Kristus blir fullstendig dannet i dere.

Jeg ønsker å være til stede hos dere nå og forandre min tone, for jeg tviler på dere.

Fortell meg, dere som ønsker å leve under loven, hører dere ikke loven?

For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, den ene av en slavekvinne og den andre av en fri kvinne.

Men den som var av slavekvinnen, ble født etter kjødet; mens den som var av den frie kvinnen, ble født etter et løfte.

Disse ting er en allegori, for de representerer de to pakt: den ene, fra Sinai-fjellet, som fører til slaveri – det er Agar.

For denne Agar tilsvarer Sinai-fjellet i Arabia, og den svarer til den Jerusalems by vi ser i dag, som er i slaveri med sine barn.

Men den overjordiske Jerusalem er fri, og hun er mor til oss alle.

For det står skrevet: Fryd deg, du ufruktbare, som ikke føder; bryt ut i jubel, du som ikke lider fødselsverk, for den øde har mange flere barn enn den som har en mann.

Nå, brødre, som Isaac var, er vi barn av løftet.

Men slik som den som var født etter kjødet forfulgte den som var født etter Ånden, slik er det også nå.

Men hva sier skriften? Kast ut slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke være medarving sammen med den frie kvinnens sønn.

Så, mine brødre, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie.