Og HERREN hadde sagt til Abram: «Gå ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus, og til et land jeg vil vise deg.»

Jeg vil gjøre deg til et stort folk, velsigne deg, gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.

Jeg vil velsigne dem som velsigner deg og forbande den som forbanner deg, og i deg skal alle jordens slekter bli velsignet.

Så forlot Abram stedet slik HERREN hadde befalt ham, og Lot dro med ham. Abram var syttifem år gammel da han forlot Haran.

Abram tok med seg sin hustru Sarai, sin brors sønn Lot, alt de hadde samlet av eiendeler, og alle de som tilhørte dem i Haran, og de dro ut for å reise til Kanaan; og de kom til Kanaan.

Abram reiste gjennom landet helt til Sichem, ved Morehs slette. På den tiden bodde kanaanittene i landet.

Da viste HERREN seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Etterpå bygde han et alter til HERREN, som hadde vist seg for ham.

Han dro derfra til et fjell øst for Betel, slo opp teltet sitt med Betel i vest og Hai i øst, og der bygde han et alter til HERREN og påkalte Hans navn.

Abram fortsatte sin reise og dro videre mot sør.

Det oppstod en hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å oppholde seg der, for hungersnøden var alvorlig i landet.

Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin hustru Sarai: «Se, jeg vet at du er en vakker kvinne.»

«Derfor, når egypterne ser deg, vil de si: ‘Dette er hans hustru’, og de vil drepe meg, men la deg leve.»

«Si, vær så snill, at du er min søster, så det må gå bra for meg på grunn av deg, og mitt liv skal bestå for din skyld.»

Da Abram kom inn i Egypt, så egypterne at kvinnen var meget vakker.

Også faraos ledere fikk øye på henne, roste henne for farao, og kvinnen ble tatt med inn i faraos hus.

Farao viste godhet mot Abram for hennes skyld, for Abram hadde sauer, okser, esler, tjenere, tjenestekvinner, hunn-esler og kameler.

Men HERREN rammet farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrahams hustru.

Da kalte farao Abram og spurte: «Hva har du gjort meg? Hvorfor fortalte du ikke at hun var din hustru?»

«Hvorfor sa du: ‘Hun er min søster’? Da kunne jeg ha tatt henne som min hustru. Se nå, her er din hustru; ta henne og dra.»

Farao befalte sine menn angående Abram, og de sendte ham bort sammen med sin hustru og alt han hadde.