Verse 1
Slik ble himmelen og jorden fullendt, og alt deres hærskar.
Verse 2
På den sjuende dagen avsluttet Gud sitt arbeid han hadde gjort; og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt arbeid han hadde fullført.
Verse 3
Gud velsignet den sjuende dagen og holdt den hellig, for på den hvilte han fra alt det arbeid han hadde skapt og gjort.
Verse 4
Dette er slekten til himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da HERRENS Gud formet jorden og himmelen.
Verse 5
Og alt gresset på marken fantes ennå ikke på jorden, og alle markens urter hadde ikke vokst; for HERRENS Gud hadde ennå ikke lattice det regne over jorden, og det fantes ingen mann til å dyrke den.
Verse 6
Men det steg opp en tåke fra jorden, som vannet hele jordens overflate.
Verse 7
Og HERRENS Gud formet mennesket av jordstøv, og blåste livets ånde inn i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.
Verse 8
Og HERRENS Gud plantet en hage i øst, i Eden, og der satte han det mennesket han hadde formet.
Verse 9
Og ut av jorden fikk HERRENS Gud til å vokse alle trær som er vakre å se på og gode som mat; i midten av hagen stod livets tre og kunnskapens tre om godt og ondt.
Verse 10
En elv strømmet ut av Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire elver.
Verse 11
Den første elven kalles Pison, for den omkranser hele landet Havilah, hvor det finnes gull.
Verse 12
Og gullet i det landet er av høy kvalitet; der finnes bdellium og onyxsteinen.
Verse 13
Den andre elven heter Gihon, og den omkranser hele landet Etiopia.
Verse 14
Den tredje elven heter Hiddekel, og den renner mot øst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat.
Verse 15
HERRENS Gud tok mennesket og satte det i hagen i Eden for å dyrke den og ta vare på den.
Verse 16
Og HERRENS Gud befalte mennesket og sa: 'Av hvert tre i hagen kan du fritt spise.'
Verse 17
Men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for den dag du spiser av det, skal du uten tvil dø.
Verse 18
Og HERRENS Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg skal lage en likeverdig hjelper for ham.'
Verse 19
Ut av jorden formet HERRENS Gud alle markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til Adam for at han skulle gi dem navn. Alt det Adam navnga, det ble den levende skapningens navn.
Verse 20
Adam ga navn til alt tamdyret, alle himmelens fugler og alle markens dyr, men for Adam ble det ikke funnet en likeverdig hjelper.
Verse 21
Da fikk HERRENS Gud en dyp søvn til å senke seg over Adam, og han sov. Deretter tok han et av hans ribben og lukket sammen kjødet på sin plass.
Verse 22
Av ribben, som HERRENS Gud hadde tatt fra mennesket, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
Verse 23
Adam sa: 'Dette er nå bein fra mine egne bein og kjøtt fra mitt eget kjøtt; hun skal kalles Kvinne, for hun ble tatt ut av Mennesket.'
Verse 24
Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg fast ved sin kone, og de skal bli ett legeme.
Verse 25
Mannen og hans kone var begge nakne, men de følte ingen skam.