Verse 1
Og HERREN besøkte Sarah slik han hadde lovet, og HERREN gjorde mot Sarah akkurat slik han hadde sagt.
Verse 2
For Sarah ble gravid, og Abraham fikk en sønn i sin alderdom, på den tiden som Gud hadde uttalt til ham.
Verse 3
Og Abraham kalte sin sønn, som Sarah bar for ham, for Isak.
Verse 4
Og Abraham omskår sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.
Verse 5
Og Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født for ham.
Verse 6
Og Sarah sa: 'Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører, vil le sammen med meg.'
Verse 7
Og hun sa: 'Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sarah skulle amme barn? For jeg har født ham en sønn i min alderdom.'
Verse 8
Og barnet vokste opp og ble avvennet, og Abraham holdt en stor fest samme dag som Isak ble avvennet.
Verse 9
Og Sarah så Hagar den egyptiske sitt barn, som hun hadde født for Abraham, håne.
Verse 10
Derfor sa hun til Abraham: 'Utvis denne tjenestekvinnen og hennes sønn, for tjenestekvinnenes sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.'
Verse 11
Og dette gjorde Abraham stort vondt på grunn av sin sønn.
Verse 12
Og Gud sa til Abraham: 'La det ikke gjøre deg vondt på grunn av gutten og din tjenestekvinne; hør til alt det Sarah har sagt til deg, for det er gjennom Isak at din ætt skal bli til.'
Verse 13
Og også av tjenestekvinnenes sønn vil jeg gjøre en nasjon, for han er ditt eget kjøtt.
Verse 14
Og Abraham sto opp tidlig om morgenen, tok med seg brød og en flaske vann, og ga det til Hagar; han la det på hennes skulder sammen med barnet og sendte henne bort, og hun drog ut og vandret i Beershebas ørken.
Verse 15
Men da vannet var oppbrukt, la hun barnet under en av buskene.
Verse 16
Så gikk hun et godt stykke bort og satte seg ned, omtrent på en bueavstand, for hun sa: 'Jeg vil ikke se at barnet dør.' Og hun satt der, ropte med oppløftet røst og gråt.
Verse 17
Og Gud hørte guttens stemme; Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.'
Verse 18
Stå opp, løft gutten og hold ham i hånden din, for jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.
Verse 19
Og Gud åpnet øynene hennes, og hun så en vannkilde; da gikk hun og fylte flasken med vann, og ga gutten å drikke.
Verse 20
Gud var med gutten; han vokste opp, bosatte seg i ørkenen og ble en bueskytter.
Verse 21
Han bosatte seg i ørkenen i Paran, og hans mor tok ham en kone ut av Egypt.
Verse 22
Og det skjedde den gang at Abimelech og Phichol, hans hærfører, talte til Abraham og sa: 'Gud er med deg i alt du gjør.'
Verse 23
Så sverg meg nå ved Gud at du ikke vil behandle meg, min sønn eller min sønnesønn urettferdig; men etter den godhet jeg har vist deg, skal du behandle meg og landet der du har oppholdt deg med samme troskap.
Verse 24
Og Abraham sa: 'Jeg skal sverge.'
Verse 25
Og Abraham rettet kritikk mot Abimelech for en vannkilde, som Abimelechs tjenere hadde tatt med makt.
Verse 26
Og Abimelech sa: 'Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; verken har du fortalt meg om det, eller har jeg hørt om det før i dag.'
Verse 27
Og Abraham tok sauer og okser og ga dem til Abimelech; og de inngikk en pakt med hverandre.
Verse 28
Og Abraham skilte ut syv jentelam fra flokken.
Verse 29
Og Abimelech spurte Abraham: 'Hva betyr disse syv jentelammene du har satt til side?'
Verse 30
Og han svarte: 'Disse syv jentelammene skal du ta fra min hånd, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.'
Verse 31
Derfor kalte han stedet Beersheba, for der svor de begge til hverandre.
Verse 32
Slik inngikk de en pakt i Beersheba; deretter sto Abimelech og Phichol, hans hærfører, opp, og de dro tilbake til filisternes land.
Verse 33
Og Abraham plantet en hage i Beersheba og påkalte der HERRENS navn, den evige Gud.
Verse 34
Og Abraham oppholdt seg i filisternes land i mange dager.