Og det skjedde at da Isak var gammel, og øynene hans var svake slik at han ikke kunne se, kalte han sin eldste sønn Esau og sa til ham: "Min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."

Han sa: "Se, nå er jeg gammel; jeg vet ikke når min død skal komme."

Derfor, ta, ber jeg deg, dine våpen, din piler og din bue, og gå ut på marken for å fange noe hjortekjøtt til meg.

Og tilbered meg herlig mat, slik jeg elsker det, og før det til meg, så jeg kan spise, at min sjel må velsigne deg før jeg dør.

Rebekka hørte da Isak talte til sin sønn Esau, og Esau gikk ut på marken for å jakte på hjortekjøtt og bringe det til ham.

Rebekka talte til sin sønn Jakob og sa: "Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og si:"

«Bring meg hjortekjøtt, og tilbered herlig mat til meg, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før min død.»

Derfor, min sønn, adlyd min stemme slik jeg befaler deg.

Gå nå til flokken, og hent meg derfra to fine geiteunger; så skal jeg tilberede herlig mat til din far, slik han liker det.

Og du skal bringe dem til din far, slik at han kan spise og velsigne deg før han dør.

Jakob sa til sin mor Rebekka: "Se, Esau, min bror, er en hårete mann, mens jeg er glattskinnet."

Far vil kanskje kjenne meg igjen, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager, og dermed påkalle en forbannelse over meg selv i stedet for en velsignelse.

Hans mor svarte: "La din forbannelse falle over meg, min sønn; adlyd bare min stemme og gå og hent dem til meg."

Han gikk ut, hentet dem og brakte dem til sin mor, og hun tilberedte herlig mat, slik hans far elsket det.

Rebekka tok de fine klærne som tilhørte hennes eldste sønn Esau, og som var i huset, og la dem på sin yngre sønn Jakob.

Hun la geiteungernes skinn over hendene hans og på den glatte delen av nakken hans.

Og hun overga det herlige kjøttet og det brødet hun hadde forberedt, til sin sønn Jakob.

Så kom han til sin far og sa: "Min far." Og Isak svarte: "Her er jeg; hvem er du, min sønn?"

Jakob sa til sin far: "Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du befalte. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt hjortekjøtt, så min sjel kan velsigne meg."

Isak spurte sin sønn: "Hvordan fant du det så raskt, min sønn?" Og han svarte: "Fordi Herren, din Gud, har ført det til meg."

Isak sa til Jakob: "Kom nærmere, jeg ber deg, så jeg kan kjenne deg, min sønn, for å se om du virkelig er min førstefødte Esau eller ikke."

Jakob nærmet seg sin far Isak, som kjente ham og sa: "Stemmen er Jakobs, men hendene er Esau sine."

Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var dekket av hår, slik Esau sine var, og derfor velsignet han ham.

Han spurte: "Er du virkelig min førstefødte Esau?" Og han svarte: "Jo, det er jeg."

Så sa han: "Ta det nærmere, så vil jeg spise av mitt sønns hjortekjøtt, for at min sjel skal velsigne deg." Han førte kjøttet nær til sin far, og han spiste, og han ga ham vin, som han drakk.

Isak sa til sin sønn: "Kom nærmere nå, og kyss meg, min sønn."

Da han kom nær, kyssede han ham, og Isak kjente lukten av klærne hans, velsignet ham og sa: "Se, lukten av min sønn er som duften fra en mark som Herren har velsignet."

Må Gud gi deg himmelens dugg, jordens overflod, rikelig med korn og vin.

Må folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg; vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet den som velsigner deg.

Og det skjedde at så snart Isak hadde fullført velsignelsen over Jakob, og Jakob knapt var forlatt sin far Isaks nærvær, kom broren Esau tilbake fra jakten.

Esau hadde også tilberedt herlig mat og brakt den til sin far og sa: "La min far stå opp og spise av sitt sønns hjortekjøtt, så hans sjel kan velsigne meg."

Isak spurte: "Hvem er du?" Og han svarte: "Jeg er din sønn, din førstefødte Esau."

Isak skalv voldsomt og sa: "Hvem er det som har tatt hjortekjøttet og brakt det til meg, slik at jeg har spist av alt før du kom, og som jeg har velsignet? Ja, han skal bli velsignet."

Da Esau hørte farens ord, løftet han stemmen i et stort og usedvanlig bittert rop og sa til sin far: "Velsign meg også, min far!"

Men Isak svarte: "Din bror listet seg inn og tok bort din velsignelse."

Esau sa: "Er han ikke virkelig kalt Jakob? For han har erstattet meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett, og se, nå har han også tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse som er forbeholdt meg?"

Isak svarte Esau: "Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham som tjenere; med korn og vin har jeg opprettholdt ham. Hva skal jeg gjøre med deg nå, min sønn?"

Esau sa til sin far: "Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg også, o min far!" Og Esau løftet stemmen og gråt.

Isak svarte: "Se, ditt hjem skal være fylt med jordens overflod og himmelens dugg fra oven;"

ved ditt sverd skal du leve og tjene din bror; og når du får makt, skal du bryte det åket som tynger din nakke.

Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen faren hadde gitt ham, og han tenkte i sitt hjerte: "Farens sørgedager nærmer seg, og da vil jeg drepe min bror Jakob."

Disse ordene fra Esau, hennes eldste sønn, ble fortalt til Rebekka, og hun sendte etter sin yngste sønn Jakob og sa: "Se, din bror Esau trøster seg med tanke på deg, med hensikt å drepe deg."

Derfor, min sønn, adlyd min stemme; reis deg og flykt til Laban, min bror i Haran.

Bli hos ham noen dager, til din brors vrede avtar;

til din brors sinne forsvinner og han glemmer det du har gjort mot ham; da skal jeg sende etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?

Rebekka sa til Isak: "Jeg er lei av mitt liv på grunn av Hets døtre. Hvis Jakob tar en hustru blant Hets døtre, slike som disse fra landets døtre, hvilken nytte skal mitt liv ha?"