Da fortsatte Jakob reisen sin og kom inn i landet til folkene i øst.

Og han så, og se, der var en brønn på marken, og se, tre sauflokker lå ved den; for fra den brønnen vann de sauene, og en stor stein lå over brønnens munning.

Alle flokkene var samlet der; de rullet steinen bort fra brønnens munning, vannet sauene og satte steinen tilbake på sin plass.

Da sa Jakob til dem: «Mine brødre, hvor kommer dere fra?» Og de svarte: «Vi er fra Haran.»

Han spurte dem: «Kjenner dere Laban, Nahors sønn?» De svarte: «Ja, vi kjenner ham.»

Og han spurte: «Har han det bra?» De svarte: «Han har det bra; se, hans datter Rachel kommer med sauene.»

Han sa: «Se, dagen er ennå ung, og det er ikke tid for at dyrene skal samles. Vann sauene, og gå ut og få dem til å beite.»

De svarte: «Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnens munning; da vanner vi sauene.»

Og mens han fortsatt snakket med dem, kom Rachel med sin fars sauer, for hun passet dem.

Det skjedde at da Jakob så Rachel, datteren til Laban, sin mors bror, og så sauene til Laban, sin mors bror, nærmet han seg, rullet steinen bort fra brønnens munning og vannte flokken til Laban, sin mors bror.

Jakob kysset Rachel, ropte høyt og gråt.

Han fortalte Rachel at han var hennes fars bror og at han var Rebekahs sønn; og hun løp og fortalte det til sin far.

Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søsters sønn, løp han i møte med ham, omfavnet og kysset ham, og førte ham inn i huset sitt. Jakob fortalte deretter Laban alt dette.

Laban sa til ham: «Du er virkelig mitt eget blod og kjøtt.» Og han bodde hos ham i en måned.

Laban spurte Jakob: «Siden du er min bror, skal du da tjene meg uten betaling? Fortell meg, hva skal din lønn være?»

Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rachel.

Lea hadde milde øyne, men Rachel var vakker og yndet.

Jakob elsket Rachel og sa: «Jeg vil tjene deg i syv år for Rachel, din yngste datter.»

Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen. Bli hos meg.»

Så tjente Jakob i syv år for Rachel; men de virket for ham som bare noen få dager på grunn av den kjærligheten han hadde til henne.

Da sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, for mine dager er oppfylt, slik at jeg kan gå inn til henne.»

Laban samlet alle mennene i området og holdt fest.

Om kvelden tok han med seg Lea, sin datter, førte henne til seg, og han gikk inn til henne.

Laban ga sin datter Lea tjenerinnen Zilpah, som skulle tjene henne.

Da morgenen kom, viste det seg at det var Lea, og han spurte Laban: «Hva har du gjort med meg? Tjente jeg ikke for deg for Rachel? Hvorfor har du lurt meg?»

Laban svarte: «I vårt land er det ikke slik å gi den yngste før førstefødte.»

«Fullfør uken hennes,» sa han, «så skal vi gi deg dette også som betaling for at du tjener meg ytterligere syv år.»

Jakob gjorde som avtalt og fullførte uken; og Laban ga ham også Rachel, sin datter, til hustru.

Laban ga Rachel tjenerinnen Bilhah, som skulle tjene henne.

Han gikk også inn til Rachel, elsket henne mer enn Lea, og tjente ham ytterligere syv år.

Da Herren så at Lea ble lite elsket, åpnet han hennes livmorsdør; men Rachel forble barnløs.

Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: «Sannelig har Herren sett min smerte; nå vil min mann elske meg.»

Så ble hun gravid igjen og fødte en sønn, og sa: «Fordi Herren har hørt at jeg ble foraktet, har han gitt meg også denne sønnen.» Hun kalte ham Simeon.

Lea ble gravid nok en gang og fødte en sønn, og sa: «Nå skal min mann bli nærmere meg, for jeg har født ham tre sønner.» Derfor ble han kalt Levi.

Og hun ble gravid igjen og fødte en sønn, og sa: «Nå vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda, og hun sluttet å føde.