Så kom Josef og fortalte farao, og sa: «Min far og mine brødre, med deres flokker og husdyr, og alt de eier, har kommet ut av Kanaans land; og se, de er i landet Goshen.»

Han tok med seg noen av sine brødre, faktisk fem menn, og fremla dem for farao.

Farao spurte dem: «Hva er deres yrke?» Og de svarte: «Vi, og også våre fedre, er gjetere.»

De sa videre til farao: «Vi har kommet for midlertidig opphold i landet, for vi har ingen beitemark for våre flokker, ettersom hungersnøden har rammet Kanaans land hardt. Derfor ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Goshen.»

Farao talte så til Josef: «Din far og dine brødre har kommet til deg.»

Egypts land ligger for deg; i det beste området skal du la din far og dine brødre bo. La dem bo i landet Goshen. Og hvis du kjenner noen dyktige blant dem, skal du utnevne dem til forvaltere over mine husdyr.

Josef førte sin far Jakob inn og satte ham for farao, og Jakob velsignet farao.

Farao spurte Jakob: «Hvor gammel er du?»

Jakob svarte: «Min reisetid har vart hundre og tretti år. Mine dager har vært få og preget av motgang, og de har ikke målt seg med den levetiden mine fedre hadde under deres reise.»

Jakob velsignet farao, og gikk bort fra ham.

Josef plasserte sin far og sine brødre, og ga dem eiendom i Egypt, i det beste området, i Rameses-landet, slik farao hadde befalt.

Josef forsynde sin far, sine brødre og hele husholdningen med brød, fordelt etter hver families behov.

Det var ikke brød å finne i hele landet, for hungersnøden var så streng at både Egypt og Kanaans land led under den.

Josef innsamlet alt pengene som ble funnet i Egypt og Kanaans land til kornkjøp, og førte dem inn i faraos hus.

Da pengene tok slutt i Egypt og Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss brød, for hvorfor skal vi dø for din åsyn når pengene er oppbrukt?»

Josef svarte: «Gi oss deres husdyr, så vil jeg bytte dem mot brød dersom pengene svinner.»

De førte sine husdyr til Josef, og han ga dem brød i bytte mot hester, mot flokker, mot besetninger og mot æsler, og forsåsatte dem med brød til alle sine husdyr det året.

Da det året var omme, kom de tilbake til ham det påfølgende året og sa: «Vi vil ikke skjule for deg, min herre, at pengene våre er oppbrukt; vår besetning er også hos deg, og alt som er igjen for din åsyn, er bare våre liv og våre jordstykker.»

«Hvorfor skulle vi dø foran dine øyne, vi og vårt land? Kjøp oss og vårt land for brød, så skal vi bli dine tjenere, og gi oss frø slik at vi kan leve og unngå død, så landet ikke blir øde.»

Josef kjøpte alt Egypts land for farao, for egypterne solgte hver sin åker på grunn av den rådsle hungersnøden, og slik ble landet faraos.

Når det gjaldt folket, forflyttet han dem til byer fra den ene enden av Egypts grenser til den andre.

Han kjøpte imidlertid ikke prestenes land, for prestene hadde fått tildelt en andel fra farao, og spiste sin del som faroen gav dem; derfor solgte de ikke sine jorder.

Da sa Josef til folket: «Se, i dag har jeg kjøpt både dere og deres land for farao. Se, her er frø til dere, og dere skal så landet.»

Og når avlingen vokser, skal dere gi en femtedel til farao, mens fire deler forblir deres, til frø for såing, til næring for dere, til deres husholdning og til mat for deres små.

De svarte: «Du har frelst våre liv. La oss finne nåde i din åsyn, så vil vi bli faraos tjenere.»

Josef fastsatte da en lov i hele Egypt som til i dag sier at farao skal få den femtedel – med unntak av prestenes land som ikke ble faraos.

Israel bosatte seg i Egypt, i Goshen-landet; der eide de jord, vokste og ble tallrike.

Jakob levde i Egypt i sytten år, så hans totale levetid ble hundre og førtisju år.

Da tiden nærmet seg at Israel måtte dø, kalte han sin sønn Josef og sa til ham: «Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, legg da, jeg ber deg, hånden under mitt lår og vis meg godhet og sannhet; begrav meg ikke i Egypt.»

«Nei, jeg vil hvile med mine fedre, og du skal føre meg ut av Egypt for å begrave meg i deres gravsted,» fortsatte han. Og Josef sa: «Jeg skal gjøre som du har bedt.»

«Sverge for meg,» sa han. Og Josef sverget, og Israel bøyde seg ved sengehodet.