Verse 1
Gud, som ved forskjellige tider og på ulike måter talte til fedrene i fortiden gjennom profetene,
Verse 2
Har i disse siste dager talt til oss ved sin Sønn, som han har utpekt til arvingen over alt, og ved hvem han også skapte verdene;
Verse 3
Han, som er den lysende manifestasjonen av sin herlighet og det rene avbildet av sitt vesen, og som opprettholder alle ting ved kraftens ord, da han selv hadde renset våre synder, satte seg ned ved den høyeste Majestets høyre side;
Verse 4
Han er gjort langt over englene, fordi han ved arv har fått et opphøyet navn over dem.
Verse 5
For til hvilken av englene har han noen gang sagt: ‘Du er min sønn, i dag har jeg blitt far til deg’? Og enda sier han: ‘Jeg skal være hans far, og han skal være min sønn’?
Verse 6
Og igjen, da han innfører den førstefødte i verden, sier han: 'La alle Guds engler tilbe ham.'
Verse 7
Og om englene sier han: 'Han som gjør sine engler til ånder og sine tjenere til en flamme av ild.'
Verse 8
Men til Sønnen sier han: 'Din trone, Gud, er for evig, og et scepter av rettferdighet er scepteret til ditt rike.'
Verse 9
Du har elsket rettferdighet og foraktet urett, derfor har Gud, din Gud, salvet deg med frydens olje over dine medsamlere.
Verse 10
Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnmur, og himlene er dine henders verk;
Verse 11
De skal forgå, men du består, og de alle skal blekne som et klesplagg;
Verse 12
Som en kledning vil du rulle dem inn, og de skal forandre seg, men du er den samme, og dine år skal ikke opphøre.
Verse 13
Men til hvilken av englene har han noen gang sagt: 'Sett deg ved min høyre hånd, inntil jeg gjør dine fiender til din fotstøtte'?
Verse 14
Er de ikke alle åndelige tjenere, sendt ut for å tjene de som skal arve frelsen?