Da jeg skulle helbrede Israel, ble Efraims ugjerninger avdekket og Samarias ondskap; for de bedrager, og tyven sniker seg inn mens en røverklan plyndrer utenfor.

Og de innser ikke i sine hjerter at jeg minner meg om all deres ondskap; nå har deres egne gjerninger omringet dem, og de står rett foran meg.

De fryder kongen med sin ondskap og prinsene med sine løgner.

De er alle utroskabere, som en ovn oppvarmet av bageren, som slutter å heve deigen etter at den er eltet, inntil den er gjæret.

I vår konges dager har prinsene gjørem ham svak med vinflasker; han rakte ut sin hånd sammen med spotterne.

For de har gjort sitt hjerte klart som en ovn mens de lurer i bakhold; deres bager sover hele natten, men om morgenen brenner den som en flammende ild.

De er alle hete som en ovn og har fortært sine dommere; alle deres konger har falt, og det er ingen blant dem som kaller på meg.

Efraim, han har blandet seg med folket; Efraim er som en kake som ikke er snudd.

Fremmede har fortært hans styrke, og han vet det ikke; selv grå hår vises her og der på ham, men han merker det ikke.

Og Israels stolthet vitner mot ham; de vender ikke tilbake til HERREN, deres Gud, og søker ham ikke til tross for alt dette.

Efraim er også som en tåpelig due uten hjerte; de vender seg mot Egypt og drar til Assyria.

Når de drar, vil jeg spre mitt nett over dem; jeg skal føre dem ned som himmelens fugler, og jeg vil straffe dem, slik deres forsamling har hørt.

Ve dem! For de har flyktet fra meg – undergang over dem, fordi de har syndet mot meg. Selv om jeg har forløsset dem, har de talt løgn mot meg.

Og de har ikke ropt til meg av hele sitt hjerte, da de hulket på sine senger; de samles for korn og vin, og de gjør opprør mot meg.

Selv om jeg har bundet og styrket deres armer, fantaserer de ondskap mot meg.

De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en bedragersk bue; deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av den vrede som stråler fra deres tunge – dette skal bli deres hån i landet Egypt.