Verse 1
Sett trompeten ved din munn. Han skal komme som en ørn mot Herrens hus, fordi de har brutt min pakt og vanhelliget min lov.
Verse 2
Israel skal rope til meg: 'Min Gud, vi kjenner deg.'
Verse 3
Israel har forkastet det som er godt; fienden skal forfølge ham.
Verse 4
De har satt opp konger, men ikke gjennom meg; de har utnevnt fyrster, uten at jeg visste om det. Av deres sølv og gull har de laget avguder, for at de skal bli utstøtt.
Verse 5
Ditt kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede er tent mot dem. Hvor lenge skal det gå før de gjenvinner sin uskyld?
Verse 6
For den var også fra Israel; en håndverker lagde den, og derfor er den ikke Gud. Samarias kalv skal imidlertid brytes i stykker.
Verse 7
For de har sådd vinden, og de skal høste en virvelvind; den har ingen stilk, knoppen gir ingen mat, og om den skulle bære frukt, vil fremmede fortære den.
Verse 8
Israel er oppslukt; nå skal de være blant hedningene som et kar uten glede.
Verse 9
For de har flyttet seg til Assyria, som en ensom vill esel; Efraim har leid inn elskere.
Verse 10
Ja, selv om de har alliert seg med nasjonene, vil jeg nå samle dem, og de skal sørge en stund over byrden fra fyrstenes konge.
Verse 11
Fordi Efraim har reist mange alter til synd, skal slike alter være til synd for ham.
Verse 12
Jeg har skrevet til ham de store tingene i min lov, men de ble betraktet som noe fremmed.
Verse 13
De ofrer kjøtt som om det var ofringer av mine gaver, og de spiser det; men Herren godtar det ikke. Nå vil han minnes deres ulydigheter og straffe deres synder, og de skal vende tilbake til Egypt.
Verse 14
For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer, og Juda har mangfoldiggjort sine inngjerdede byer; men jeg vil sende ild over byene deres, og den skal fortære palassene deres.