Å, HERRE, du er min Gud; jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underfulle ting; dine eldgamle råd er preget av trofasthet og sannhet.

For du har gjort en by til en haug, og en befestet by til ruiner; et fremmeds palass skal ikke bli en by – den skal aldri bygges opp igjen.

Derfor skal de mektige folk prise deg, og byene i de fryktinngytende nasjoner vil skjelve for deg.

For du har vært en styrke for de fattige, en hjelp for den trengende i nød, et ly i stormen, en skygge mot varmen, når angrepet fra de forferdelige er som en storm mot muren.

Du skal dempe larmen fra fremmede, som varmen i et tørt land – ja, varmen med skyggen av en sky – og den grenen som tilhører de fryktelige, skal bli slått ned.

Og på dette fjellet skal HERRENS Herre, Hærskarens, sette frem et festmåltid for alle folkeslag; et festmåltid med fete retter, med vin som har bunnfall, med retter rike på marg og med viner av den fineste sortering.

Og på dette fjellet vil han fjerne dekke som er lagt over alle mennesker, og sløret som hviler over alle nasjoner.

Han vil svelge døden i seier, og HERRENS Gud vil tørke tårene fra alle ansikter; og den irettesettelsen som hviler over hans folk, vil han fjerne fra hele jorden – for HERREN har talt det.

Og på den dagen skal det sies: Se, dette er vår Gud; vi har ventet på ham, og han vil frelse oss. Dette er HERREN; vi har ventet på ham, og vi skal fryde oss og juble over hans frelse.

For på dette fjellet skal HERRENS hånd hvile, og Moab skal tråkkes ned under ham, slik halm blir tråkket sammen for gjødselhaugen.

Og han skal strekke ut sine hender midt blant dem, som den som svømmer og strekker ut hendene for å ro; han skal rive ned deres hovmod sammen med byttet de har tatt med sine hender.

Og befesterverket i dine høye murer vil han rive ned, gjøre lav og kaste til jorden, helt ned i støvet.