Ve Ariel, Ariel, byen der David bodde! Legg til år etter år – la dem ofre ved å slakte dyr.

Men jeg skal påføre Ariel nød, og der skal det være tung sorg og bitter smerte; for den skal for meg være lik Ariel.

Jeg skal leirbande meg omkring deg, beleire deg med en hærstyrke, og reise festningsverk mot deg.

Du skal bli nedbrutt og tale fra jorden; din tale skal stamme lavt opp fra støvet, og stemmen din skal lyde som hos en med en besett ånd, som stiger opp fra jorden, og dine ord skal hviske opp fra støvet.

Videre skal mengden av dine fremmede være som små støvkorn, og mengden av de fryktinngytende som agn som forsvinner; ja, det skal skje øyeblikkelig, plutselig.

Du skal bli besøkt av HERRENS hær med torden, jordskjelv og stor larm, med storm og uvær, og med en fortærende ildflamme.

Og mengden av alle nasjoner som kjemper mot Ariel – alle som angriper henne, hennes forsvar og påfører henne nød – skal være som en nattlig visjon, som en drøm.

Det skal være som når en sulten mann drømmer, og se, han spiser; men når han våkner, er hans sjel tom. Eller som når en tørst mann drømmer, og se, han drikker; men ved oppvåkningen er han svak og hans sjel fortsatt tørst. Slik vil mengden av alle nasjoner som kjemper mot Sions fjell være.

Stans og undr dere; rop ut, rop høyt: de er berusede, men ikke av vin; de vakler, men ikke av sterk drikk.

For HERREN har utøst over dere en dyp søvn og lukket øynene deres; han har dekket deres profeter, ledere og seere.

All visdom for dere er blitt som ordene i en forseglet bok, som blir gitt til en lærd med ord om: 'Les dette, jeg ber deg'; men han svarer: 'Jeg kan ikke, for den er forseglet.'

Og boken blir overlevert til den som ikke er lærd, med oppfordringen: 'Les dette, jeg ber deg'; og han sier: 'Jeg er ikke lærd.'

Derfor sier Herren: Fordi dette folket nærmer seg meg med sine munn og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg, og deres frykt for meg læres etter menneskelige bud.

Se, jeg vil utføre et underfullt verk blant dette folket, et underverk: visdommen til deres vise menn skal gå tapt, og forstanden til deres kloke menn skal forbli skjult.

Ve dem som dypt forsøker å skjule sine planer for Herren, mens deres handlinger foregår i mørke, og som sier: 'Hvem ser oss? og hvem kjenner oss?'

Sannelig, deres omveltninger vil bli betraktet som pottemakerens leire: Skal ikke den som laget den si: 'Jeg lagde den ikke'? Eller skal det formede si om den som formet det: 'Han hadde ingen innsikt'?

Er det ikke bare et lite øyeblikk, før Libanon forvandles til en fruktbar mark, og den fruktbare marken anses som en skog?

Og på den dagen skal de døve høre bokens ord, og de blinde skal se ut av skyggene og fra mørket.

De ydmyke skal få økt glede i Herren, og de fattige blant menneskene skal glede seg over Israels Hellige.

For den skremmende skal bli satt til intet, spotteren skal forsvinne, og alle de som driver med urettferdighet skal bli utslettet.

De som gjør en mann skyldig for et ord, og som legger en snare for ham som irettesetter ved byporten, og forvrenger den rettferdige for en bagatell.

Derfor sier Herren, som frelste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal ikke lenger bli skamfull, og hans ansikt skal ikke blegne.'

Men når han ser sine barn, verkene av min hånd, midt blant sitt folk, skal de sette mitt navn høyt, hellige den Hellige av Jakob og frykte Israels Gud.

De som har gått feil i sin ånd skal komme til forstand, og de som har murret, skal lære visdom.