Ve deg, du som plyndrer, men som selv ikke har blitt plyndret; du som handler uredelig, mens de ikke handlet uredelig mot deg! Når du slutter å plyndre, skal du selv bli plyndret; når du slutter med å handle svikfullt, skal de gjøre det samme mot deg.

Herre, skjenk oss nåde; vi har ventet på deg. Vær deres styrke hver morgen, og vår frelse i nødens stund.

Ved tordenen fra tumulten flyktet folket; da du steg opp, ble nasjonene spredt.

Ditt bytte skal samles som en sverm med larver; som en flokk gresshopper vil han rase over dem.

Herren blir opphøyet, for han bor på høye tinder; han har fylt Sion med rettferdighet og dom.

Visdom og kunnskap skal være grunnmuren i dine tider og styrken bak frelsen; Herrens frykt er hans skatt.

Se, deres modige skal rope ut, mens fredens sendebud gråter bittert.

Veiene ligger øde, og reisende har stanset; han har brutt pakt, foraktet byene og ser ingen.

Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir hugget ned; Sharon er som en ødemark, og Bashan og Karmel mister sin frukt.

Nå vil jeg reise meg, sier Herren; nå vil jeg bli opphøyet, nå vil jeg løfte meg opp.

Dere skal avle strå, dere skal bringe frem halm; deres ånde skal fortære dere som ild.

Folket skal være som kalk som brennes; som torner kuttet i småbiter, skal de bli brent i ilden.

Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nær, anerkjenn min makt.

Synderne i Sion er redde; frykten har overrumplet de hyklene. Hvem blant oss kan bo sammen med den fortærende ilden? Hvem kan bo med de evige branner?

Den som vandrer rettferdig og taler redelig, som forakter urettmessige vinninger, som vender bort hånden fra bestikkelser, som stenger ørene for å høre blod og lukker øynene for det onde;

han skal bo høyt oppe; hans tilflukt skal være blant klippefestningene. Han skal gis brød, og hans kilder skal være pålitelige.

Dine øyne skal se kongen i all sin prakt; de skal betrakte landet som er svært fjernt.

Ditt hjerte skal gruble over redsel. Hvor er skriveren? Hvor er den som fører protokoll? Hvor er den som telte tårnene?

Du skal ikke se et fryktinngytende folk, et folk med et språk dypere enn ditt, med en stotring som du ikke kan forstå.

Se til Sion, byen for våre høytidelige festligheter; dine øyne skal se Jerusalem som et fredelig hjem, et telt som aldri skal rives ned. Ingen av dens peler skal noensinne fjernes, ei heller noen av dens snorer brytes.

Der vil den herlige Herren være for oss et sted med brede elver og bekker, der ingen galley med årer ferdes, og intet prangende skip passerer.

For Herren er vår dommer, vår lovgiver og vår konge; han vil frelse oss.

Dine seilverk er løse; de klarte ikke å forsterke masten, de kunne ikke sette seil. Da blir byttet av en stor plyndring delt ut, og de skrøpelige får det.

Og den som bor der, skal ikke si: 'Jeg er syk'; folket som oppholder seg der, skal få sine overtredelser tilgitt.