Hør, øyer, til meg, og lytt, folk fra fjerne land! Herren kalte meg allerede i livmoren; fra min mors dyp gjorde han omtale om mitt navn.

Han har gjort min munn til et skarpt sverd; i skyggen av hans hånd skjulte han meg, formet meg til en polert pil, og plasserte meg i sin pileveske.

Og han sa til meg: Du er min tjener, o Israel, i deg skal jeg bli herliggjort.

Så sa jeg: Jeg har strevd forgjeves, slitt meg ut uten nytte, men min rettferdighet er hos Herren, og mitt virke hos min Gud.

Og nå sier Herren, han som formet meg i livmoren for å være sin tjener, for å føre Jakob tilbake til seg: Selv om Israel ikke er samlet, skal jeg likevel bli herlig i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.

Han sa: Det er en lett sak for deg å være min tjener og oppreise Jakobs stammer og gjenreise de utvalgte blant Israel. Jeg vil også gjøre deg til et lys for folkeslagene, så du kan være min frelse til jordens ender.

Slik sier Herren, Israels Forløser og hans Hellige, til den man forakter, til den nasjonen som hater deg, til en tjener for herskere: Konger skal se deg og reise seg, og også fyrster skal tilbe deg, på grunn av Herren som er trofast og Israels Hellige; han skal velge deg.

Slik sier Herren: I rett tid hørte jeg deg, og på en frelsesdag hjalp jeg deg. Jeg vil bevare deg og gjøre deg til et pakttegn for folket, for å befeste jorden og la de øde landene bli arvet.

Så skal du kunne si til fangene: «Gå ut!» Og til dem som oppholder seg i mørket: «Stå frem!» De skal beite på stier, og deres beiteområder skal ligge på alle høye steder.

De skal hverken sulte eller tørste; verken hete eller solens stråler skal ramme dem. Den som har barmhjertighet med dem, vil lede dem, til og med ved vannkildene vil han føre dem.

Jeg skal gjøre alle mine fjell til en vei, og mine stier skal bli opphøyet.

Se, disse skal komme fra fjerne land, og se, disse fra nord og vest, og også disse fra landet Sinim.

Syng, himmel! Gled deg, jord! La fjellene bryte ut i sang, for Herren har trøstet sitt folk og vil vise barmhjertighet med de lidende.

Men Sion sa: «Herren har forlatt meg, og min Herre har glemt meg.»

Kan en kvinne glemme sitt ammede barn, og ikke vise medlidenhet med sin foster? Ja, de skulle kanskje glemme, men jeg vil aldri glemme deg.

Se, jeg har inngravert deg på mine håndflater; dine murer er stadig for mitt øye.

Dine barn skal skynde seg, og dine ødeleggere – de som gjorde deg øde – skal forlate deg.

Løft blikket rundt om deg og se! Alle disse samles og kommer til deg. Jeg sverger, sier Herren, at du skal kle deg med dem som et smykke og binde dem om deg, slik en brud pynter seg.

For ditt ødelagte land og dine øde områder skal nå være for trangt på grunn av beboerne, og de som en gang tok deg i besittelse, skal være langt borte.

Barna du får, etter at du har mistet de andre, skal igjen hviske til deg: «Plassen er for trang for meg. Gi meg rom, så jeg kan bo her.»

Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, siden jeg har mistet mine barn, blitt forlatt, tatt til fange og drevet hit og dit? Og hvem har oppdratt dem? Se, jeg var alene – men hvor var de da?

Slik sier Herren, Gud: Se, jeg vil løfte min hånd mot folkeslagene og heve mitt banner for dem; de skal bære dine sønner i sine armer, og dine døtre skal bæres på skuldrene deres.

Konger skal bli som fosterfedre for deg, og deres dronninger som ammende mødre. De skal bøye seg for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet fra dine føtter, og du skal da vite at jeg er Herren, for de som venter på meg, skal ikke skamme seg.

Skal byttet tas fra den mektige, eller skal den berettigede fangen bli løslatt?

Men slik sier Herren: Selv fangene til de mektige skal bortføres, og byttet til de fryktelige skal bli frigitt, for jeg vil kjempe med dem som kjemper med deg, og jeg vil frelse dine barn.

Jeg vil mette dem som undertrykker deg med sitt eget kjøtt, og de skal drikke av sitt eget blod som av søt vin. Hele skapningen skal få vite at jeg, Herren, er din Frelser og din Forløser, Jakobs Mektige.