Verse 1
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før dens rettferdighet stråler ut som et lys og dens frelse lyser som en brennende lampe.
Verse 2
Og hedningene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet; du skal få et nytt navn, som Herrens munn fastsetter.
Verse 3
Du skal også være en herlighetskrone i Herrens hånd og et kongelig diadem i din Guds hånd.
Verse 4
Du skal ikke lenger kalles Forlatt, og ditt land skal ikke kalles Ødslig; men du skal kalles Hephzibah, og ditt land Beulah, for Herren har glede i deg, og ditt land skal være forent.
Verse 5
For slik som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner ta deg til hustru, og slik som brudgommen gleder seg over bruden, slik skal din Gud glede seg over deg.
Verse 6
Jeg har satt vakter på murene dine, o Jerusalem, som verken om dagen eller natten skal tie; dere som kaller på Herren, må ikke tie.
Verse 7
Og gi ham ingen hvile før han har grunnlagt og gjort Jerusalem til en lovsang over jorden.
Verse 8
Herren har sverget ved sin høyre hånd og ved sin sterke arm: Sannelig, jeg vil ikke lenger gi dine korn til å føde dine fiender, og fremmede sønner skal ikke drikke din vin, som du har arbeidet for.
Verse 9
Men de som har samlet den, skal spise den og prise Herren; og de som har brakt den sammen, skal drikke den i min hellige forgård.
Verse 10
Gå gjennom portene; gjør veien klar for folket; fjern steinene fra veien; løft opp et tegn for folket.
Verse 11
Se, Herren har kunngjort det helt til verdens ende; si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans belønning er med ham, og hans gjerning står foran ham.
Verse 12
Og de skal kalles: Det hellige folk, Herrens forløsning; og du skal kalles: Den ettertraktede, en by som ikke er forlatt.