Verse 1
Jakob, Guds tjener og Herrens Jesu Kristi tjener, til de tolv stammer som er spredt omkring, hilser dere.
Verse 2
Mine brødre, anse det som ren glede når dere møter forskjellige fristelser.
Verse 3
Vær klar over at prøvelsen av deres tro utvikler tålmodighet.
Verse 4
La tålmodigheten få fullføre sitt verk, så dere kan bli fullkomne og hele, uten å mangle noe.
Verse 5
Om noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, som gir rikelig til alle og ikke anklager, og han skal få den.
Verse 6
La han imidlertid be med urokkelig tro, for den som vakler, er som en bølge i havet, drevet og kastes rundt av vinden.
Verse 7
La ikke en slik mann tro at han skal motta noe fra Herren.
Verse 8
En tvilende mann er ustø i alle sine veier.
Verse 9
La den nedverdigede bror glede seg over at han opphøyes;
Verse 10
men la de rike glede seg over at de blir fornedret, for de skal forgjenges like raskt som gressets blomst.
Verse 11
For solen stiger opp med en brennende hete, men før lenge visner gresset, blomsten faller, og dens prakt forsvinner; slik skal også den rike blekne bort i sine veier.
Verse 12
Velsignet er den som utholder fristelser, for når han har vært prøvet, vil han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
Verse 13
La ingen si, når han blir fristet, 'Jeg blir fristet av Gud', for Gud kan ikke bli fristet av det onde, og han frister heller ingen.
Verse 14
Men alle mennesker blir fristet når de blir drevet tilbake av sin egen begjær og blir lokket.
Verse 15
Når begjæret har unnfanget, føder det synd, og synden, når den er fullbyrdet, fører til død.
Verse 16
La dere ikke bedra, mine kjære brødre.
Verse 17
Enhver god gave og enhver fullkommen gave stammer fra oven, fra lysets Far, hos hvem det ikke finnes forandring eller skyggespill.
Verse 18
Etter sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, slik at vi skal være en slags førstefrukter blant hans skapninger.
Verse 19
Derfor, mine kjære brødre, la hver mann være rask til å lytte, langsom til å tale og langsom til å bli sint.
Verse 20
For menneskets vrede gir ikke uttrykk for Guds rettferdighet.
Verse 21
Legg derfor bort all urenhet og alle overflødige ting av ondskap, og ta imot det inngravede ord med ydmykhet, for det har kraft til å frelse deres sjeler.
Verse 22
Vær ikke bare hørere, men også gjørere av ordet, for da bedrar dere ikke dere selv.
Verse 23
For den som kun hører ordet, men ikke gjør det, ligner en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil.
Verse 24
Han ser seg selv, går bort, og med en gang glemmer han hvem han egentlig var.
Verse 25
Den som derimot studerer den fullkomne frihetens lov og følger den, og som ikke bare er en glemsom hører men også en gjører, skal bli velsignet i sine gjerninger.
Verse 26
Hvis noen blant dere synes å være troende, men ikke tygler sin tunge og bedrar sitt eget hjerte, så er den religionen for ham tom.
Verse 27
Ren religion, slik den fremstår for Gud og Faderen, er dette: å ta vare på foreldreløse og enker i deres nød, og å bevare seg selv ubeskidt fra verden.