Mine brødre, la ikke troen på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, bli preget av partiskhet.

For om en mann med en gullring og i fine klær melder seg til deres forsamling, og en fattig mann i lurvete klær også kommer inn;

og om dere favoriserer den som bærer de flotte klærne og sier til ham: «Sett deg her på et godt sted», mens dere til den fattige sier: «Stå der, eller sitt her under min fotstol»,

er dere da ikke selv partiske og blitt dommere med onde hensikter?

Hør, mine kjære brødre, har ikke Gud valgt fattige i denne verden – de som er rike på tro – som arvinger til det riket han har lovet dem som elsker ham?

Men dere har foraktet den fattige. Er det ikke slik at de rike undertrykker dere og fører dere for domstolene?

Blasfemer de ikke det ærefulle navnet dere bærer?

Om dere overholder den kongelige lov som Skriften forteller oss – «Du skal elske din neste som deg selv» – gjør dere rett.

Men om dere viser forskjellsbehandling, begår dere synd, og dere blir gjort til lovbrytere.

For den som holder hele loven, men likevel bryter ett eneste punkt, er skyldig i alle dens brudd.

For han som sa: «Du skal ikke begå utukt», sa også: «Du skal ikke drepe». Om du ikke begår utukt, men likevel dreper, har du blitt lovbryter.

Så tal og handl slik, som de som skal dømmes etter frihetens lov.

For den som har utvist ingen miskunn, skal selv få en dom uten nåde; og nåde seirer over dom.

Hva nytte er det, mine brødre, om en mann sier at han har tro, men ikke har handlinger? Kan tro alene frelse ham?

Om en bror eller søster er uten klær og mangler daglig mat,

og en av dere sier til dem: «Gå i fred, vær varme og mett», men ikke gir dem det som er nødvendig for kroppen; hva nytte har det da?

På samme måte er tro uten handlinger død i seg selv.

Ja, en kan si: «Du har tro, og jeg har handlinger.» Men vis meg din tro uten dine handlinger, så vil jeg vise deg min tro ved mine handlinger.

Du tror at det finnes én Gud; det er bra. Men også djevlene tror, og de skjelver.

Men vil du vite, du forfengelige mann, at tro uten handlinger er død?

Var ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort ved sine handlinger da han ofret sin sønn Isak på alteret?

Ser du hvordan troen hans ble fullbyrdet gjennom handlinger, og hvordan disse gjorde troen fullkommen?

Og Skriften ble oppfylt da den sa: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet for ham som rettferdighet»; og han ble kalt Guds venn.

Se da selv at en mann blir rettferdiggjort ved handlinger, og ikke bare ved tro.

På samme måte ble ikke heller ikke horet Rahab rettferdiggjort ved handlinger, da hun tok imot budbringerne og sendte dem ut på en annen vei?

For slik som et legeme uten ånd er dødt, er også tro uten handlinger død.