Mine brødre, vær ikke mange mestere, for vi vet at vi skal få en strengere dom.

For på mange måter fornærmer vi alle. Men den som ikke fornærmer med ord, er en fullkommen mann og i stand til å temme hele kroppen.

Se, vi setter bit i hestenes munn for at de skal adlyde oss, og med den styrer vi hele deres kropp.

Se, også skipene – de er store, og selv om de drives av sterke vinder, styres de med et svært lite ror, hvor enn kapteinen ønsker.

På samme måte er tungen en liten del, men den skryter med store ting. Se hvor mye ødeleggelse en liten ild kan forårsake!

Og tungen er som en ild, et rike av urett; den befinner seg blant våre lemmer, forurenser hele kroppen og tenner naturens bane – den er tent av helvete.

For alle slags dyr, fugler, slanger og sjødyr er temmet, og har blitt temmet av menneskene.

Men tungen kan ingen temme; den er et ustyrlig ondskapens redskap, full av dødelig gift.

Med den velsigner vi Gud, vår Fader, og med den forbanner vi mennesker, som er skapt i Guds bilde.

Fra samme munn kommer både velsignelse og forbannelse. Mine brødre, dette burde ikke være slik.

Sender en kilde ut både søtt og bittert vann fra samme sted?

Kan fiken, mine brødre, bære oliven? Eller kan en vinstokk bære fiken? På samme måte kan ingen kilde gi både salt og ferskvann.

Hvem blant dere er vis og forsynt med kunnskap? La han vise sine gjerninger gjennom en vennlig samtale preget av ydmyk visdom.

Men hvis dere har bitter misunnelse og strid i hjertene deres, la dere ikke rose, og tal ikke imot sannheten.

Denne visdommen kommer ikke fra oven, men er jordisk, sanselig og djevelsk.

For der misunnelse og strid er, der finnes forvirring og alle slags onde gjerninger.

Men den visdom som kommer fra oven, er først og fremst ren, deretter fredfull, mild og imøtekommende, full av barmhjertighet og gode gjerninger, uten partiskhet og uten hykleri.

Og frukten av rettferdighet blir sådd i freden hos dem som skaper fred.