Herrens ord som kom til Jeremia om hungersnøden.

Juda sørger, og byens porter er i forfall; de er mørke som jorden, og Jerusalems klagesang har nådd himmelen.

Og de adelige har sendt sine små til vannene; de kom til grøftene, men fant intet vann; de vendte tilbake med tomme kar, skamfulle og fortvilede, og de dekket til hodene sine.

Fordi jorden er uttørket – det har ikke kommet regn – var plogerne skamfulle, og de dekket sine hoder.

Selv rådyrene kalvte på marken, men de forlot den, for det var ingen gress.

Og villassene sto på høye steder, de inhales vinden som drager; øynene deres sviktet, for det var ingen gress.

Å, HERRE, selv om våre ugjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld; våre frafall er mange – vi har syndet mot deg.

Å, Israels håp, din frelser i trengsel, hvorfor skal du oppføre deg som en fremmed i landet, og som en reisende som stopper opp for natten?

Hvorfor skal du være som en forbløffet mann, en mektig som ikke kan redde? Likevel, HERRE, er du midt iblandt oss, og vi bærer ditt navn; forlat oss ikke.

Slik sier HERRE til dette folket: De har elsket å vandre og aldri holdt sine føtter tilbake, derfor tar ikke HERRE dem imot; han vil nå minnes deres ugjerninger og straffe deres synder.

Da sa HERRE til meg: 'Be ikke for dette folket for deres beste.'

Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de ofrer brennoffer og andre gaver, vil jeg ikke ta imot dem. Jeg vil i stedet ramme dem med sverd, hungersnød og pest.

Da sa jeg: 'Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverdet, og dere vil ikke lide hungersnød; i stedet vil jeg gi dere varig fred her.'

Men HERRE svarte meg: 'Profetene forkynder løgner i mitt navn. Jeg sendte dem ikke, jeg befalte dem ikke, og jeg talte ikke til dem. De forkynder for dere en falsk visjon og spådom, et tomt ord, og bedrag fra deres hjerter.'

Derfor sier HERRE om de profetene som forkynder i mitt navn, selv om jeg ikke har sendt dem, men som hevder at sverd og hungersnød ikke skal ramme dette landet: Ved sverd og hungersnød skal disse profetene bli ødelagt.

Og folket som de forkynder for, skal kastes ut i Jerusalems gater på grunn av sverd og hungersnød; de skal ikke få noen til å begrave dem – verken de selv, deres hustruer, sønner eller døtre – for jeg vil utøse deres ugjerninger over dem.

Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne strømme over tårer natt og dag, uten opphold, for min folks unge datter er brutt ned av et stort og smertefullt slag.

Hvis jeg går ut på marken, se – der er de som er drept med sverdet! Og hvis jeg trår inn i byen, se – der er de som lider under hungersnød! Både profeten og presten ferdes i et land de ikke kjenner.

Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!

Vi erkjenner, HERRE, vår ondskap og våre fedres ugjerninger, for vi har syndet mot deg.

Forlat oss ikke, men for ditt navns skyld, la ikke din herlighets trone bli vanæret; husk din pakt med oss og bryt den ikke.

Er det noen blant hedningenes dumheter som kan fremkalle regn, eller kan himmelen selv gi regn? Er det ikke du, HERRE vår Gud? Derfor venter vi på deg, for du har skapt alle disse ting.