Da sa Herren til meg: «Selv om Moses og Samuel sto foran meg, kunne jeg ikke rette mine tanker mot dette folket; kast dem ut av mitt åsyn, og la dem gå bort.»

Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»

Og jeg skal sette over dem fire slag, sier Herren: sverdet til å drepe, hundene til å rive, himmelens fugler og jordens dyr til å fortære og ødelegge.

Og jeg vil sende dem til alle jordens riker, på grunn av Manasse, sønn av Hezekias, kongen av Juda, for det han gjorde i Jerusalem.

For hvem vil ha medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, eller gå bort og spørre hvordan du har det?

Du har forlatt meg, sier Herren, du har vendt deg bort; derfor skal jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er lei av anger.

Og jeg skal spre dem med et lufter ved landets porter; jeg skal frata dem sine barn, jeg skal ødelegge mitt folk, for de vender ikke om fra sine veier.

Deres enker er for meg blitt tallrike, mer enn sanden ved havet. Jeg har sendt et ødeleggende angrep, midt på dagen, mot den unge mannens mor; jeg har latt det ramme dem brått og sendt redsler over helebyen.

Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.

Ve meg, min mor, at du har født meg til å være en mann av strid og uenighet over hele jorden! Jeg har verken lånt ut med rente eller tatt imot rente, likevel forbanner alle meg.

Herren sa: «Sannelig skal det gå godt for ditt overskudd; jeg vil la fienden tilkalle velsignelse over deg i ondskapens og prøvelsens tid.»

Skal jern kunne bryte det nordlige jern og stålet?

Din eiendom og dine skatter vil jeg gi til plyndringen uten betaling, for alle dine synder, helt inntil i alle dine grenser.

Og jeg skal føre deg med dine fiender inn i et land du ikke kjenner, for et bål er tent i min vrede som skal brenne over dere.

O Herre, du vet det: husk meg, se til meg, og hevn meg over mine forfølgere; ikke before bort meg i din langmodighet. Vit at for din skyld har jeg lidd irettesettelse.

Dine ord ble funnet, og jeg spiste dem; ditt ord ble for meg hjertets glede og jubel, for jeg er kalt ved ditt navn, o Herre, allmaktsfulle Gud.

Jeg sank ikke ned blant spotternes forsamling, og jeg frydet meg ikke; jeg satt alene på grunn av din hånd, for du har fylt meg med harme.

Hvorfor er min smerte evigvarende, og såret mitt uhelbredelig – nægter å la seg lege? Vil du være for meg som en løgner, og som vann som svikter?

Derfor sier Herren: «Hvis du vender om, skal jeg føre deg tilbake, og du skal stå for meg. Og om du tar det dyrebare fra det skammelige, skal du bli mitt talerør. La dem vende tilbake til deg, men du skal ikke vende tilbake til dem.»

Og jeg skal gjøre deg til en innhegnet bronsemur for dette folket. De skal kjempe mot deg, men de skal ikke seire over deg, for jeg er med deg for å frelse og befri deg, sier Herren.

Og jeg skal redde deg fra de ugudelige, og jeg skal løse deg fri fra de fryktelige.