Herren viste meg, og se, to kurver med fiken var plassert foran Herrens tempel, etter at Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort Jeconiah, sønn av Jehoiakim, kongen av Juda, sammen med Juda sine fyrster, snekkere og smeder, fra Jerusalem og tatt dem med til Babylon.

Den ene kurven inneholdt veldig gode fiken, som de første som modner; mens den andre kurven inneholdt så dårlige fiken at de ikke kunne spises.

Da sa Herren til meg: «Hva ser du, Jeremia?» Og jeg svarte: «Fiken – de gode fiken er svært gode, og de dårlige er så dårlige at de ikke kan spises.»

Igjen kom Herrens ord til meg og sa:

«Slik sier Herren, Israels Gud: På samme måte som disse gode fiken, vil jeg anerkjenne de bortførte i Juda, som jeg sendte ut herfra til kaldeernes land for deres beste.»

For jeg vil se med vennlig øye til dem, og jeg vil bringe dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive dem ned, jeg vil plante dem og ikke rive dem opp.

Jeg vil også gi dem et hjerte slik at de kjenner meg, at jeg er Herren; de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, for de vil vende tilbake til meg med hele sitt hjerte.

«Og slik som de dårlige fiken, som ikke kan spises, er så dårlige, sier Herren: Slik vil jeg gi Sedekias, kongen av Juda, og hans fyrster, og resten av Jerusalem, som blir værende i dette landet, samt de som bor i Egypt;

jeg vil overgi dem for å bli spredt til alle jordens riker til skade for dem, for å være en forargelse og et ordspråk, en hån og en forbannelse, på alle steder dit jeg fører dem.

Jeg vil sende sverd, hungersnød og pest over dem, inntil de er helt utslettet fra det landet jeg ga dem og deres fedre.