I begynnelsen av Jehoiakims regjeringstid, sønn av Josias, konge i Juda, kom dette ordet fra HERREN, og han sa:

Slik sier HERREN: Stå på gårdsplassen til HERRENS hus, og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i HERRENS hus. Formidle alle de ord jeg befaler deg å tale til dem, og utelat ikke et eneste ord.

Dersom de vil lytte og hver enkelt vende om fra sin onde vei, vil jeg omvende meg fra det onde jeg har til hensikt å gjøre mot dem på grunn av deres ugjerninger.

Du skal da si til dem: Slik sier HERREN: Hvis dere ikke vil lytte til meg og følge den lov jeg har fastsatt for dere,

for å høre på ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sendte til dere – både når de sto opp om morgenen og da de ble sendt ut –, men dere har ikke lyttet;

da vil jeg gjøre dette huset til å ligne Shiloh, og denne byen skal bli en forbannelse for alle nasjonene på jorden.

Slik hørte prestene, profetene og alt folket Jeremias tale disse ordene i HERRENS hus.

Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»

«Hvorfor profeterte du i HERRENS navn og sa: ‘Dette huset skal være som Shiloh, og denne byen skal ligge øde uten beboere’? Nå er alle folket samlet mot deg i HERRENS hus.»

Da prinsene i Juda hørte dette, kom de opp fra kongens palass til HERRENS hus og satte seg i inngangen til den nye porten.

Så talte prestene og profetene til prinsene og til hele folket og sa: «Denne mannen er verdig til å dø, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.»

Da talte Jeremias til alle prinsene og til hele folket: «HERREN sendte meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt.»

Derfor: Forandre nå deres veier og handlinger, og hør etter HERREN, deres Guds røst. Da vil HERREN omvende seg fra det onde han har talt imot dere.

Når det gjelder meg, er jeg nå i deres hender; gjør med meg slik som dere synes er rett og passende.

Men vite dere med sikkerhet at hvis dere tar livet av meg, vil dere utgyte uskyldig blod over dere selv, over denne byen og dens innbyggere, for HERREN sendte meg faktisk til dere for å tale alle disse ordene til deres ører.

Da sa prinsene og hele folket til prestene og profetene: «Denne mannen er ikke verdig til å dø, for han har talt til oss i HERREN, vår Guds navn.»

Så reiste noen av landets eldste seg og talte til hele forsamlingen av folket og sa:

«Mikaja Morasjtten profeterte i den tid da Hiskia, konge i Juda, hersket, og talte til hele folket i Juda: Slik sier HERRENS hærskarer: Sion skal pløyas som en åker, Jerusalem skal bli lagt til grunnen, og fjellet der dette huset står, skal bli til skogkledde høyder.»

«Drepte Hiskia, konge i Juda, og hele Juda ham da? Fryktet han ikke HERREN og ba ham om nåde, slik at HERREN omvendte seg fra det onde han hadde talt imot dem? Slik kunne vi selv tiltrekke oss stor ulykke.»

Og det var en annen mann som profeterte i HERRENS navn, Urija, sønn av Semaia fra Kirjathjearim, som profeterte mot denne byen og dette landet i samsvar med alle de ord Jeremias hadde talt.

Da kong Jehoiakim, med alle sine mektige menn og prinsene, hørte hans ord, ville kongen ha henrettet ham; men da Urija fikk høre dette, ble han redd, flyktet og dro til Egypt.

Kong Jehoiakim sendte da menn til Egypt – Elnatan, sønn av Akbor, og noen andre med ham –

og de hentet Urija ut av Egypt og brakte ham til kong Jehoiakim, som slo ham med sverdet og kastet hans lik i de felles gravene.

Allikevel var Ahikams, sønn av Safan, med Jeremias, slik at de ikke overga ham til folket for å få ham drept.