Verse 1
Samtidig, sier HERREN, skal jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
Verse 2
Slik sier HERREN: De folkeslag som overlevde sverdet, fant nåde i ødemarken; selv Israel, da jeg lot ham hvile.
Verse 3
HERREN har lenge åpenbart seg for meg og sagt: «Jeg har elsket deg med en evig kjærlighet; derfor har jeg lokket deg med nåde.»
Verse 4
Jeg skal igjen gjenoppbygge deg, og du skal reise deg, jomfru i Israel! Du skal atter bli prydet med dine tamburiner og delta i dansen sammen med de som fryder seg.
Verse 5
Du skal ennå plante vinranker på Samarias fjell; de som planter, vil gjøre det, og de skal spise deres avling som noe helt normalt.
Verse 6
For det skal komme en dag da de som holder vakt på Efraims fjell roper: «Stå opp, la oss gå til Sion, til HERREN vår Gud!»
Verse 7
For slik sier HERREN: Syng gledelig for Jakob, og rop med jubel blant nasjonenes ledere; forkynn, lovpris og si: «O HERRE, frels ditt folk, Israels rester!»
Verse 8
Se, jeg vil hente dem fra nord og samle dem fra jordens ytterkanter, sammen med de blinde og de lamme, den gravide og den som føder – en stor skare skal vende tilbake.
Verse 9
De skal komme med gråt, og jeg vil lede dem med bønner; jeg vil la dem vandre langs livgivende strømmer på en sikker vei, hvor de ikke skal snuble, for jeg er far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
Verse 10
Hør ordet til HERREN, alle nasjoner, og kunngjør det på fjerne øyer; si: «Den som spredte Israel, vil samle ham og vokte over ham, slik en hyrde gjør med sin flokk.»
Verse 11
For HERREN har forløsset Jakob og løst ham fra den som var sterkere enn han.
Verse 12
Derfor skal de komme og synge på Sions høyder, og strømme sammen til HERRENs godhet – for hvete, vin, olje og for lam fra både små og store flokker; deres sjel skal bli som en fullvannet hage, og de skal aldri mer kjenne sorg.
Verse 13
Da skal jomfruen fryde seg i dans, både unge og gamle sammen, for jeg vil forvandle deres sorg til glede, trøste dem og få dem til å fryde seg over sin forvandlet sorg.
Verse 14
Og jeg vil mettes prestene med overflod, og mitt folk skal bli mette av min godhet, sier HERREN.
Verse 15
Slik sier HERREN: I Ramah ble det hørt en stemme av klage og bitter gråt; Rakhel gråt for sine barn og nektet å få trøst fordi de ikke lenger var.
Verse 16
Slik sier HERREN: Hold tilbake gråten og dine tåreblikk – for ditt arbeid skal bli belønnet, og de skal vende tilbake fra fiendens land.
Verse 17
Og det finnes håp helt til slutt, sier HERREN, for dine barn skal vende tilbake til sitt eget land.
Verse 18
Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: «Du har straffet meg, og jeg ble straffet som en okse uvant til årene; vend om mot meg, så skal jeg vende om, for du er HERREN, min Gud.»
Verse 19
Etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg ble lært opp, slo jeg mitt eget lår i anger. Jeg ble skamfull og forlegen over at jeg bar med meg skammen fra min ungdom.
Verse 20
Er Efraim min kjære sønn? Er han et kjærkomment barn? For selv om jeg talte imot ham, har jeg likevel dypt i mitt hjerte eid ham. Derfor er mitt indre uroet for ham, og jeg vil utvilsomt vise ham nåde, sier HERREN.
Verse 21
Sett opp veimerker, bygg høye hauger; vend ditt hjerte mot veien du en gang gikk. Vend om, jomfru i Israel, og vend tilbake til dine byer.
Verse 22
Hvor lenge skal du streife omkring, du avfallede datter? For HERREN har skapt noe nytt på jorden: en kvinne skal omfavne en mann.
Verse 23
Slik sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Ordene skal fortsatt bli brukt i Juda og i alle dens byer når jeg bringer deres fangenskap tilbake. HERREN velsigne deg, bolig for rettferdighet og fjell av hellighet!
Verse 24
I Juda selv, og i alle byene der, skal det bo bønder og de som driver med flokkhold.
Verse 25
For jeg har mettet den trøtte sjel og fylt hver bedrøvet sjel.
Verse 26
Da våknet jeg og så dette, og min søvn var søt for meg.
Verse 27
Se, dagene kommer, sier HERREN, da jeg vil så Israels hus og Judas hus med både menneskets sæd og dyrens sæd.
Verse 28
Og det skal skje slik som jeg en gang voktet dem for å rive dem opp, knekke dem, kaste dem ned og plage dem – slik skal jeg nå vokte over dem for å bygge og plante, sier HERREN.
Verse 29
Da skal de ikke lenger si: «Faderne spiste den sure druen, og barnas tenner ble satt på edge.»
Verse 30
Hver enkelt skal dø for sin egen urett; enhver mann som spiser den sure druen, skal få sine tenner satt på edge.
Verse 31
Se, dagene kommer, sier HERREN, da jeg vil inngå en ny pakt med Israels hus og Judas hus:
Verse 32
Ikke etter den pakt jeg inngikk med deres fedre den dagen da jeg tok dem i hånden for å føre dem ut av Egypt – en pakt de brøt, selv om jeg var deres ektemann, sier HERREN.
Verse 33
Men dette skal være den pakt jeg inngår med Israels hus: Etter disse dager, sier HERREN, vil jeg sette min lov dypt i deres indre, skrive den på deres hjerter; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
Verse 34
Og de skal ikke lenger trenge å lære sine naboer eller sine brødre å si: «Kjenn HERREN!» For alle skal kjenne meg, fra den minste til den største, sier HERREN; for jeg vil tilgi deres urett og aldri mer huske deres synd.
Verse 35
Slik sier HERREN, som gir solen lys om dagen og månen og stjernenes lover lys om natten, som deler havet når bølgene raser – HERREN over hærskarene er hans navn.
Verse 36
Om disse lover skulle forsvinne for mitt åsyn, sier HERREN, skal også Israels ætt opphøre å være en nasjon for meg for evig.
Verse 37
Slik sier HERREN: Om himmelen kan måles og jordens fundament graves ut, vil jeg også forkaste hele Israels ætt for alt de har gjort.
Verse 38
Se, dagene kommer, sier HERREN, da byen skal bygges for HERREN, fra Hananeels tårn til hjørnegaten.
Verse 39
Og målebåndet skal strekkes ut fra den, over Gareb-fjellet, og omringe den helt frem til Goath.
Verse 40
Og hele dalen med døde kropper, aske og alle åkrer helt til Kidron-elven, fram til hjørnet av hestegaten mot øst, skal være hellig for HERREN; den skal aldri mer bli fjernet eller ødelagt for alltid.