Da hørte Shephatiah, Mattans sønn, Gedaliah, Pashurs sønn, Jucal, Shelemiahs sønn, og Pashur, Malchias sønn, ordene som Jeremias talte til hele folket, og sa:

Så sier HERREN: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve; for han skal få sitt liv som bytte og overleve.

Så sier HERREN: Denne byen skal uten tvil gis over i hendene på Babylons konges hær, som skal ta den.

Derfor sa de ledende menn til kongen: 'Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker de krigsførendes styrke som er igjen i denne byen og alle folks hender ved sine ord; for han søker ikke dette folkets beste, men deres skade.'

Da sa kong Zedekiah: 'Se, han er i deres makt, for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.'

Så tok de Jeremia og kastet ham i fangehullet til Malchiah, Hammelechs sønn, som lå i fengselsgården, og de senket ham med tau. I fangehullet var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i den.

Da hørte Ebedmelech, etiopieren, en av de kusjene i kongens hus, at de hadde satt Jeremia i fangehullet, mens kongen satt ved Benjamin-porten.

Ebedmelech gikk ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:

‘Min herre kongen, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de kastet i fangehullet; han er i ferd med å sulte i stedet, for det finnes ikke mer brød i byen.’

Da befalte kongen Ebedmelech, etiopieren: 'Ta med deg tretti menn herfra, og hent profeten Jeremia ut av fangehullet før han dør.'

Ebedmelech tok derfor med seg mennene og gikk inn i kongens hus under skattkammeret, hvor han hentet gamle, slitte kluter og råtne filler, og han senket dem med tau ned til Jeremia i fangehullet.

Ebedmelech, etiopieren, sa til Jeremia: 'Legg nå disse gamle, slitte klutene og råtne fillene under armhulene dine på tauene.' Og Jeremia gjorde så.

De heiste dermed Jeremia med tau og tok ham ut av fangehullet, og han ble igjen i fengselsgården.

Deretter sendte kong Zedekiah etter profeten Jeremia og førte ham til den tredje inngangen i HERRENS hus, og kongen sa til ham: 'Jeg vil spørre deg om noe; hold ingenting skjult for meg.'

Jeremia svarte til Zedekiah: 'Hvis jeg forteller deg dette, vil du da ikke sette meg til døde? Og om jeg gir deg råd, vil du da ikke høre på meg?'

Da sverget kong Zedekiah i all hemmelighet til Jeremia: 'Etter HERRENs liv, Han som har gitt oss dette liv, vil jeg ikke sette deg til døde, og jeg vil ikke overgi deg til dem som ønsker å ta livet av deg.'

Så sa Jeremia til Zedekiah: 'Slik sier HERREN, hærskarens Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli bevart, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, og ditt hus skal bestå.'

Men om du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen gis over til kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke unnslippe deres makt.

Da sa kong Zedekiah til Jeremia: 'Jeg frykter jødene som har falt i kaldeernes hender, for de kan overgi meg til dem og håne meg.'

Men Jeremia svarte: 'De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til HERRENs ord som jeg taler til deg; så vil alt gå bra for deg, og du skal leve.'

Men om du nekter å gå ut, så er dette ordet HERREN har vist meg:

«Og se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres fram for Babylons konges fyrster, og de vil si: ‘Dine venner har forrådt deg og seiret over deg; dine føtter er fanget i gjørme, og de vender deg om.’»

De skal føre ut alle dine koner og barn til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe deres makt, men bli tatt av Babylons konge, og du skal la denne byen bli brent med ild.

Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'

Men om fyrsterne får vite at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss nå hva du sa til kongen, ikke hold noe tilbake', så vil vi heller ikke sette deg til døde; slik skal også det du ble fortalt om kongens ord bli gjengitt.

Da skal du si til dem: 'Jeg fremla min bønn for kongen, om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'

Så kom alle fyrsterne til Jeremia og stilte ham spørsmål, og han fortalte alt slik kongen hadde befalt. Da lot de være å snakke videre med ham, for ingen anede noe.

Jeremia forble i fengselsgården til den dagen Jerusalem ble erobret, og han var der da byen ble tatt.