1 Ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bor i Egypt, enten i Migdol, i Tahpanhes, i Nof eller i landet Pathros, og sier:
2 Slik sier HERRENS hærskarer, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har virket over Jerusalem og alle Judas byer; og se, i dag er de ødelagte, og ingen bor der.
3 På grunn av den ondskap de har utøvd for å gjøre meg sint, ved at de gikk til å brenne røkelse og tilbe andre guder, som de ikke kjente – verken de, dere eller deres fedre.
4 Men jeg sendte likevel alle mine tjenere, profetene, til dere, tidlig om morgenen, med bud om: «Ikke utfør den avskyelige handlingen jeg hater.»
5 Men de hørte ikke etter, og ville ikke vende om fra sin ondskap for å avstå fra å brenne røkelse til andre guder.
6 Derfor har min vrede og harme blitt utøst og tent over Judas byer og Jerusalems gater; de er nå ødelagte og øde, slik de er den dag.
7 Derfor sier nå HERRENS hærskarer, Israels Gud: Hvorfor begår dere denne store ondskapen mot dere selv, ved å fjerne menn og kvinner, barn og småbarn fra Juda slik at ingen skal være igjen?
8 Fordi dere fremkaller min vrede med verkene i deres hender, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har bosatt dere, for å utrydde dere selv og for at dere skal bli en forbannelse og en vanære blant alle jordens folkeslag?
9 Har dere glemt ondskapen til deres fedre, ondskapen til Judas konger, ondskapen til deres hustruer, samt deres egen ondskap og ondskapen til deres hustruer, som ble utøvd i Judas land og på Jerusalems gater?
10 Frem til i dag har de ikke ydmyket seg; de har verken fryktet eller vandret etter min lov, eller etter de bud jeg ga dere og deres fedre.
11 Derfor sier HERRENS hærskarer, Israels Gud: Se, jeg vil rette mitt ansikt mot dere for ulykke og fjerne hele Juda.
12 Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bosette seg, og de skal alle bli ødelagt og falle i Egypt; de skal bli utslettet av sverd og hungersnød – de skal dø, fra den minste til den største, og bli en forbannelse, et under, en vanære og en skamplett.
13 For jeg vil straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem, med sverd, hungersnød og pest.
14 Så skal ingen av Judas rest, som har dratt til Egypt for å bosette seg, unnslippe eller bestå, for så å vende tilbake til Juda – det landet de lengter etter å bo i; for kun de som klarer å unnslippe, skal vende tilbake.
15 Da svarte alle mennene, som visste at deres hustruer hadde brent røkelse til andre guder, og alle kvinnene som sto der vitne, en stor skare – ja, alle de som bodde i Egypt, i Pathros – til Jeremia og sa:
16 «Når det gjelder ordet du har talt til oss i HERRENS navn, vil vi ikke høre på deg.»
17 «Men vi skal helt sikkert gjøre alt vi selv sier, for å brenne røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne, slik vi pleide å gjøre – vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gangen hadde vi overflod av mat, levde i velstand og så ingen ulykke.»
18 «Men siden vi sluttet å brenne røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne, har vi manglet alt og blitt ødelagt av sverd og hungersnød.»
19 «Da vi brente røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne, lagde vi da ikke kaker for å tilbe henne og utgyte drikkoffer til henne i fravær av våre menn?»
20 Da sa Jeremia til alle, menn og kvinner, til alle de som hadde gitt ham det svaret:
21 «Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – dere, deres fedre, deres konger, deres fyrster og alle i landet – ble den ikke husket av Herren, og kom den ikke inn på hans sinn?»
22 «Herren kunne ikke lenger holde ut det onde dere gjorde, og de grufulle handlingene dere begikk; derfor er landet deres nå øde, et under og en forbannelse uten noen beboere, slik det er i dag.»
23 «Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren, og ikke har adlydt hans røst, eller vandret etter hans lov, bud og vitnesbyrd, har dette onde rammet dere, slik det er den dag.»
24 Videre sa Jeremia til alle, både menn og kvinner: «Hør Herrens ord, alle i Juda som bor i Egypt.»
25 «Slik sier HERRENS hærskarer, Israels Gud: Dere og deres hustruer har med både ord og handling innfridd løftene deres, ved å si: ‘Vi skal uten tvil holde vårt løfte om å brenne røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne.’»
26 «Derfor, hør Herrens ord, alle i Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn aldri mer skal uttales av noe Judas menneske i hele Egypt med ordene: ‘Herren, Gud, lever.’»
27 «Se, jeg vil føre dem til ulykke og ikke til velstand, og alle Judas menn i Egypt skal bli ødelagt av sverd og hungersnød, inntil de er fullstendig borte.»
28 «Men et lite antall som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, og all Judas rest som har bosatt seg i Egypt, skal få vite hvilke ord som består – mine eller deres.»
29 «Og dette skal være et tegn for dere, sier Herren, at jeg vil straffe dere her, så dere kan vite at mine ord virkelig står mot dere for ulykke.»
30 «Slik sier Herren: Se, jeg vil overgi Farao Hophra, kongen av Egypt, til sine fiender og til dem som søker hans liv, slik jeg overga Zedekia, Judas konge, til sin fiende Nebukadnesar, kongen av Babylon, som også søkte hans liv.»