Herrens ord, som kom til profeten Jeremia, rettet mot hedningene;

Mot Egypt, mot hæren til Faraoneko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karchemis, og som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde året til Jehoiakim, Josias’ sønn, kongen av Juda.

Ta frem ditt lille skjold og ditt store skjold, og gjør dere klare til kamp.

Besett hestene, og reis dere, ryttere, og stå frem med hjelmer; gjør spydene klare, og ifør dere brygdelinjene.

Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren.

La ikke de raske flykte, ei heller den mektige unnslippe; de skal snuble og falle mot nord ved elven Eufrat.

Hvem er det som kommer som en flom, med vann som strømmer som elvene?

Egypt står opp som en flom, og vannene dens beveger seg som elvene; og den sier: «Jeg vil stige opp og dekke jorden, jeg vil ødelegge byen og dens beboere.»

Kom opp, hester; og brøl, stridsvogner; og la de mektige menn komme frem; etiopiere og libyer som fører skjold, og lydiere som håndterer og spenner buen.

For dette er Herrens, allmakters, dag, en hevndagens dag, der han skal straffe sine fiender; og sverdet skal sluke, og det skal bli mettet og druknet i deres blod, for Herrens, allmakters, har et offer i nord, ved elven Eufrat.

Gå opp til Gilead og hent balsam, jomfru, du Egypts datter; for mange medisiner vil være forgjeves – du skal ikke bli helbredet.

Folkeslagene har hørt om din skam, og din klagesang har fylt landet; for den mektige har snublet over den mektige, og de er begge falt.

Dette er Herrens ord, som han talte til profeten Jeremia, om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå ned Egypt.

Forkynn i Egypt, og kunngjør i Migdol, og utrop i Nof og i Tahpanhes: si, «Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal omringe deg.»

Hvorfor er dine modige menn feid bort? De holdt ikke stand, for Herren drev dem bort.

Han førte til at mange falt, ja, den ene falt over den andre; og de sa: «La oss reise oss og vende tilbake til vårt eget folk og til vårt fødeland, fra den undertrykkende sverdets herjinger.»

Der ropte de: «Farao, kongen av Egypt, er bare et sus; hans tid er forbi.»

Slik jeg lever, sier kongen, hvis navn er HERREN, allmakters Herre, for like sikkert som Tabor ligger blant fjellene og Karmel ved havet, slik skal han komme.

Å, datter som bor i Egypt, gjør deg klar til fangenskap, for Nof skal bli øde og forlatt uten beboere.

Egypt er som en meget skjønn kalv, men ødeleggelsen kommer; den kommer fra nord.

Også hennes leiemenn er midt i henne som fete okser; for de er også trukket tilbake og har flyktet sammen; de holdt ikke stand, for dagen for deres ulykke var kommet over dem, og tiden for deres dom var inne.

Dens røst skal lyde som en slange, for de skal marsjere med en hær og angripe henne med økser, som de som hugger tre.

De skal felle hennes skog, sier Herren, selv om den er umulig å telle, for de er mer tallrike enn gresshopper.

Egypts datter skal bli til skamme, og hun skal bli overgitt til folket i nord.

HERREN, allmakters Herre, Israels Gud, sier: «Se, jeg vil straffe mengden i Nof, og Farao og Egypt med deres guder og konger; til og med Farao og alle de som stoler på ham.»

Og jeg vil overgi dem til dem som søker deres liv, og til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hans tjenere; og etterpå skal det bo der igjen som i forgangne dager, sier Herren.

Men frykt ikke, min tjener Jakob, og bli ikke fortvilet, Israel; for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra landet for deres fangenskap; og Jakob skal vende tilbake og leve i ro og fred, uten at noen skal skremme ham.

Frykt ikke, Jakob, min tjener, sier Herren: For jeg er med deg; jeg vil fullstendig utrydde alle nasjoner der jeg har drevet deg bort, men deg vil jeg ikke helt utslette. Jeg vil rette deg i omgang, men du vil dog ikke gå helt straffri.