Løp fram og tilbake gjennom Jerusalems gater, og se, kjenn etter, og søk på byens brede torg om dere kan finne en mann, om det finnes noen som utøver rettferdighet og søker sannheten; og jeg vil tilgi det.

Og selv om de sier: «Herren lever», sverger de dog falskt.

Herre, er ikke dine øyne opptatt av sannheten? Du har slått dem, men de har ikke sørget; du har forbrent dem, men de har nektet å ta imot tukt; de har herdet sitt ansikt som en stein og nektet å vende om.

Derfor sa jeg: Sannelig, disse er stakkars og tåpelige, for de kjenner ikke Herrens vei, ei heller sin Guds dom.

Jeg vil henvende meg til de mektige og tale til dem, for de har kjennskap til Herrens vei og sin Guds dom; men disse har fullstendig ødelagt åket og brutt lenkene.

Derfor skal en løve fra skogen slakte dem, og en ulv fra skumringen ødelegge dem, mens en leopard vokter byene deres; enhver som trår utenfor, skal bli slitt i stykker, for deres overtramp er mange og deres frafall har økt.

Hvordan skal jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder; da jeg hadde gitt dem rikelig næring, begikk de utukt og samlet seg som hærer i horehuene.

De var som hester som får god fôring om morgenen; hver og en vrinskret etter sin nabokones følge.

Skal jeg ikke vise meg for disse tingene? sier Herren; skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?

Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør dem ikke fullstendig utslettet; ta bort deres forsvarsverk, for de tilhører ikke Herren.

For Israels hus og Judas hus har handlet svært bedragersk mot meg, sier Herren.

De har løgnet om Herren og sagt: «Det er ikke han», og tror det ikke skal komme ondskap over dem, at de ikke skal møte sverd eller hungersnød.

Og profetene skal bli som vinden, for ordet finnes ikke i dem; slik skal det bli med dem.

Derfor sier Herreens Gud, Hærskarers Herre: «Fordi dere forkynner disse ord, se, jeg vil gjøre mine ord i deres munn til ild, og dette folk til ved, som skal fortære dem.»

Se, jeg vil bringe et folk mot dere fra fjerne land, o Israels hus, sier Herren; det er et mektig folk, et gammelt folk, et folk hvis språk dere ikke kjenner, og dere forstår ikke hva de sier.

Deres piler er som et åpent gravkammer, og de er alle sterke menn.

De skal fortære din innhøsting og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle spise; de skal fortære dine flokker og dine husdyr; de skal fortære dine vinstokker og dine fikenbærtrær; de skal gjøre dine inngjerdede byer fattige, byer du stolte på, med sverdet.

Men likevel, i disse dager, sier Herren, skal jeg ikke gjøre en fullstendig ende med dere.

Og det skal skje når dere sier: «Hvorfor gjør Herren, vår Gud, alt dette mot oss?» da skal du svare: «På samme måte som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere også tjene fremmede i et land som ikke er deres.»

Proklamer dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda, og si:

Hør nå dette, dere uforstandige og tåpelige, som har øyne, men ikke ser, og ører, men ikke hører!

Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skal dere ikke skjelve i min nærhet, som har satt sanden som grense for havet med en evig bestemmelse, slik at den ikke kan overskrides? Og selv om bølgene raser, kan de ikke vinne fram; selv om de buldrer, kan de ikke passere det!

Men dette folk har et opprørsk og ulydig hjerte; de er opprørte og har vendt seg bort.

De tenker ikke i sine hjerter: «La oss nå frykte Herren, vår Gud, som gir regn til rett tid, både den første og den siste, og setter av de fastsatte innhøstingsukene for oss.»

Deres ugudeligheter har tatt fra dem disse velsignelsene, og deres synder har holdt tilbake det gode fra dem.

For blant mitt folk finnes det onde menn; de lurer som de som setter feller, de rigger feller og fanger mennesker.

Som et bur fullt av fugler, slik er deres boliger fulle av svik; derfor har de blitt mektige og samlet rikdom.

De har blitt fete og prangende; ja, de overgår de onde gjerningene, men de dømmer ikke den foreldreløses sak, de trives, og de gir ikke den nødstedtes rett.

Skal jeg ikke vise meg for disse tingene? sier Herren. Skal ikke min sjel hevne seg på et folk som dette?

En underlig og forferdelig ting utspiller seg i landet.

Profetene taler falskt, og prestene hersker etter egne interesser, og mitt folk elsker det slik – hva skal dere gjøre til slutt?