Ordet som kom til Jeremias fra HERREN, og sa:

Stå ved porten til Herrens hus og forkynn dette budskap, og si: Hør Herrens ord, dere i Juda, som kommer inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.

Slik sier Hærskarers HERRE, Israels Gud: Endre deres levemåte og gjerninger, så skal jeg la dere bo i dette landet.

Stol ikke på falske ord som sier: 'Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel', som om dette var tilstrekkelig.

For om dere virkelig endrer deres levemåte og handlinger, og dømmer rettferdig mellom en mann og hans neste,

om dere ikke undertrykker fremmede, foreldreløse og enker, og ikke utgyter uskyldig blod her, og heller ikke følger andre guder som fører til skade,

da skal jeg la dere bo her, i det landet jeg ga deres fedre, for evig tid.

Se, dere stoler på falske ord som ikke er til nytte.

Skal dere stjele, myrde, begå utroskap, avlegge falske eder, ofre røkelse til Baal og følge andre guder dere ikke kjenner,

og så komme og stå foran meg i dette huset, som er kalt etter mitt navn, og si: 'Vi har fått fritak for å begå alle disse avskyelige handlingene'?

Har dette huset, som er kalt etter mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, jeg har sett det, sier HERREN.

Men gå nå til mitt sted i Silo, der jeg først satte mitt navn, og se hva jeg gjorde med det på grunn av folket i Israels ugudelighet.

Og nå, siden dere har gjort alle disse gjerningene, sier HERREN, og jeg talte til dere – stod opp tidlig for å forkynne, men dere hørte ikke; jeg kalte på dere, men dere svarte ikke –

derfor skal jeg gjøre med dette huset, som er kalt etter mitt navn og som dere har tillit til, og med det stedet jeg ga dere og deres fedre, slik jeg gjorde med Silo.

Og jeg vil kaste dere ut av mitt åsyn, slik jeg har kastet ut alle deres brødre, hele Efraims ætt.

Derfor, bed ikke for dette folket, løft ikke rop eller bønn for dem, og kom ikke med forbøn, for jeg vil ikke høre deg.

Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?

Barna samler ved, fedrene tenner ilden, og kvinnene elter deigen for å lage kaker til himmelens dronning og for å helle ut drikkoffer til andre guder, for å fremprovosere min vrede.

Fremprovoserer de min vrede, sier HERREN? Er det ikke de selv som bringer skam over sine egne ansikter?

Derfor sier Herren, Gud: Se, min vrede og mitt raseri skal utgytes over dette stedet – over menneske og dyr, over markens trær og jordens frukter – og ilden skal brenne uten å slukkes.

Slik sier Hærskarers HERRE, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres andre offer, og spis kjøttet.

For jeg talte ikke til deres fedre, og ga dem ikke påbud da jeg førte dem ut av Egypt, om brennoffer eller andre offer.

Men dette påbudet ga jeg dem: Hør på min røst, så skal jeg være deres Gud og dere mitt folk; og vandre på alle de veier jeg har befalt dere, så det går dere vel.

Likevel hørte de ikke, nektet å lytte; de fulgte rådene og forestillingene i sitt onde hjerte, og gikk tilbakes i stedet for frem.

Siden den dagen deres fedre kom ut av Egypt og til denne dag, har jeg sendt alle mine tjenere, profetene, til dere – jeg sto opp tidlig hver dag for å sende dem ut:

Men de hørte meg ikke, og deres nakker ble harde; de gjorde enda verre enn sine fedre.

Derfor skal du tale alle disse ord til dem, men de vil ikke høre; du skal rope til dem, men de vil ikke svare.

Du skal da si til dem: Dette er et folk som ikke adlyder HERRENS, deres Guds, røst og som ikke tar imot irettesettelse. Sannheten er borte, den har forsvunnet fra deres munn.

Klipp av håret, Jerusalem, kast det bort, og stig opp med en klagesang på de høye stedene; for HERREN har forkastet og forlatt den generasjon som vekker hans vrede.

For Judas barn har gjort ondt i mine øyne, sier HERREN: De har innført sine grusomheter i huset som er kalt etter mitt navn, for å urenlegge det.

De har også bygd høyder til Tophet i Hinnoms-dalen, for å brenne sine sønner og døtre i ilden – noe jeg aldri ga dem påbud om, og som aldri kom meg i tanke.

Derfor, se, dagene kommer, sier HERREN, da det ikke lenger skal kalles Tophet eller Hinnoms-dalen, men Slakterdalen, for de skal gravlegges i Tophet inntil det ikke er mer plass.

Og likene til dette folket skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr; og ingen skal ta dem bort.

Da skal jeg stille opphøre med lyden av fryd i Judas byer og på Jerusalems gater – lyden av latter, glede, brudgommens jubel og brudens sang – for landet skal bli øde.