Se, mitt øye har sett alt dette, mitt øre har hørt og forstått det.

Det dere vet, vet jeg også: Jeg er ikke underlegen dere.

Sannelig, jeg ville tale med den Allmektige, og jeg ønsker å drøfte med Gud.

Men dere er løgnsmakere, dere er alle verdiløse leger.

Å, om dere helt ville tie stille! Det ville være deres visdom.

Hør nå mine grunner, og lytt til det som kommer fra mine lepper.

Vil dere tale ondt for Guds skyld, og tale bedragersk for ham?

Vil dere akseptere hans person? Vil dere kjempe for Gud?

Er det godt at han skal granske dere, eller spotter dere ham slik som en mann spotter en annen?

Han vil utvilsomt irettesette dere om dere i det skjulte favoriserer noen.

Skal ikke hans storhet få dere til å frykte, og la hans ærefrykt komme over dere?

Deres minner er som aske, og deres kropper som leire.

Hold dere stille, la meg være i fred, så jeg kan tale, og la det komme over meg det som vil.

Hvorfor tar jeg mitt eget kjøtt med tennene, og legger mitt liv i min hånd?

Selv om han dreper meg, vil jeg fortsatt stole på ham; likevel vil jeg forsvare mine egne veier for hans skyld.

Han skal også være min frelse, for en hykler skal ikke komme for hans åsyn.

Hør nøye etter mitt ord, og lytt til det jeg kunngjør med ørene deres.

Se, nå har jeg redegjort for min sak; jeg vet at jeg skal bli rettferdiggjort.

Hvem er det som vil argumentere med meg? For om jeg holder tungen stille, vil jeg overgi ånden.

Gjør meg bare ikke disse to ting, da vil jeg ikke skjule meg for deg.

Ta hånden din langt bort fra meg, og la ikke din frykt gjøre meg redd.

Kall da, så skal jeg svare; eller la meg tale, så skal du svare meg.

Hvor mange er mine ugjerninger og synder? La meg få vite mine overtredelser og min synd.

Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og betrakter meg som din fiende?

Vil du knuse et blad som drives hit og dit, og jage den tørre halmen?

For du skriver bitre ord mot meg, og pålegger meg de urettene jeg bar fra min ungdom.

Du legger mine føtter i lænker og gransker nøye alle mine stier; du setter et merke på mine fotsåler.

Og han forderves som noe råttent, som en møllspist kledning.