Det var en dag da Guds sønner kom for å møte Herren, og Satan kom også blant dem for å møte Herren.

Da sa Herren til Satan: «Hvor kommer du fra?» Satan svarte Herren og sa: «Fra å vandre frem og tilbake over jorden og fra å gå opp og ned på den.»

Og Herren sa til Satan: «Har du lagt merke til min tjener Job? Det finnes ingen som ham på jorden, en fullkommen og rettferdig mann, en som frykter Gud og holder seg unna det onde, og likevel bevarer sin integritet, selv om du utfordret meg til å ramme ham uten grunn.»

Satan svarte Herren og sa: «Huden for huden, ja, alt en mann eier, vil han bytte for sitt liv.»

Men strekk nå ut din hånd og berør hans ben og kjøtt, så vil han forbanne deg rett i ansiktet.

Og Herren sa til Satan: «Se, han er i din makt; men bevare hans liv.»

Så forlot Satan Herrens åsyn, og rammet Job med smertefulle byller fra fotsålen til hodet.

Job tok seg en pottebit for å skrape seg med, og han satt blant asken.

Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast ved din integritet? Forban Gud og dø!»

Men han svarte henne: «Du snakker som en dum kvinne. Skal vi bare motta det gode fra Gud uten også å få det onde?» I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.

Da hørte Jobs tre venner om alt det onde som hadde rammet ham, og de kom, hver fra sitt hjemland: Elifaz temanitten, Bildad suhitten og Zofar naamathitten, for de hadde avtalt å komme for å sørge sammen med ham og trøste ham.

Da de løftet øynene og så ham langt borte, uten å gjenkjenne ham, ropte de ut i sorg og gråt; hver rev sin mantel og strødde støv over hodet mot himmelen.

Så satte de seg ned sammen med ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var svært stor.