Verse 1
Elihu fortsatte og sa:
Verse 2
Tillat meg et øyeblikk, så skal jeg vise deg at jeg ennå har noe å tale på Guds vegne.
Verse 3
Jeg vil hente min kunnskap fra fjerne steder, og tilskrive rettferdighet til min Skaper.
Verse 4
For virkelig, mine ord skal ikke være falske: den som er fullkommen i kunnskap er hos deg.
Verse 5
Se, Gud er mektig og forakter ingen; han er stor i både styrke og visdom.
Verse 6
Han lar ikke de ugudelige leve, men gir rettferdighet til de fattige.
Verse 7
Han vender ikke blikket bort fra de rettferdige; med konger sitter de på tronen, ja, han oppretter dem for alltid, og de blir opphøyet.
Verse 8
Og om de er lenket fast og holdt med bånd av nød,
Verse 9
da lar han dem se sine gjerninger og de overtredelser de har begått.
Verse 10
Han åpner også deres ører for oppdragelse og befaler dem å vende om fra urett.
Verse 11
Dersom de adlyder og tjener ham, skal de leve sine dager i velstand og sine år i fryd.
Verse 12
Men om de ikke adlyder, skal de gå under ved sverdet, og de skal dø uten innsikt.
Verse 13
Men de som har hykleri i hjertet, samler opp vrede; de roper ikke når han binder dem.
Verse 14
De dør unge, og deres liv er blant de uren.
Verse 15
Han redder de fattige midt i deres nød og åpner deres ører når de er undertrykt.
Verse 16
Slik ville han også ha ført deg bort fra trengselen til et åpent sted, hvor det ikke er trangt, og der ditt bord skulle bugne av overflod.
Verse 17
Men du har innfridd de ondes dom; rettferdighet og rettsskaffenhet har tatt deg.
Verse 18
For siden det finnes vrede, må du være varsom, at han ikke tar deg med sitt slag, for da kan ingen stor løsesum redde deg.
Verse 19
Vil han verdsette dine rikdommer? Nei, verken gull eller all din styrke.
Verse 20
Begjær ikke natten, når mennesker blir tatt bort fra sitt sted.
Verse 21
Vær oppmerksom, la deg ikke lokke inn i urett, for du har valgt dette fremfor lidelse.
Verse 22
Se, Gud opphøyer ved sin makt: hvem kan undervise slik som ham?
Verse 23
Hvem har fastsatt hans vei, eller hvem kan si: 'Du har handlet urett'?
Verse 24
Husk at du forherliger hans gjerninger, som alle mennesker kan se.
Verse 25
Enhver kan se dem; mennesket kan i det fjerne bevitne dem.
Verse 26
Se, Gud er stor, og vi kjenner ham ikke, heller kan ingen utgranske antallet hans år.
Verse 27
For han gjør selv de minste vanndråper små, og de faller som regn etter deres fuktighet.
Verse 28
Disse slipper skyene i flom og destillerer ned over mennesket i overflod.
Verse 29
Kan noen forstå skyenes uendelige utstrekning eller lyden fra hans bolig?
Verse 30
Se, han sprer sitt lys over dem og dekker havets bunn.
Verse 31
For med disse dømmer han folket og gir dem næring i overflod.
Verse 32
Med skyer dekker han lyset og forbyr det å skinne når en sky kommer mellom.
Verse 33
Lyden redegjør for det, og selv dyrene merker dampens nærvær.