Ved dette skjelver også mitt hjerte, og det forlater sin plass.

Hør nøye til lyden av hans røst, og til den klangen som strømmer ut av hans munn.

Han fører den ut under hele himmelen, og hans lyn når ut til jordens ytterkanter.

Deretter brøler en røst; han tordner med sin storslåtte stemme, og han lar ingenting stå i ro når hans røst høres.

Gud tordner på en forunderlig måte med sin røst; han gjør store ting som vi ikke kan fatte.

For han sier til snøen: «Bli på jorden», og tilsvarende til den lette regnen og den kraftige regnen, et uttrykk for hans styrke.

Han holder enhver persons hånd, slik at alle mennesker kan kjennskap til hans gjerninger.

Da trekker dyrene seg tilbake til sine huler, og forblir der de er.

Fra sør kommer virvelvinden, og fra nord den kalde kulden.

Ved Guds ånde treffer frosten, og vannets omfang innskrenkes.

Med vanning svekker han den tette sky, og sprer ut sin klare, lysende sky.

Den blir formet etter hans råd, slik at alt han beordrer, blir gjort på jordens overflate.

Han fører det til enten som irettesettelse, for hans land, eller ut fra barmhjertighet.

Hør etter dette, o Job: stå stille og betrakt Guds underfulle gjerninger.

Vet du når Gud fastsatte dem, og lot lyset fra sin sky skinne?

Kjenner du til skyenes balanser, de underfulle verkene til ham som er fullkomment i kunnskap?

Hvordan dine klær blir varme, når han roer jorden med sørvinden?

Har du sammen med ham spredt ut himmelen, som er mektig og ligner et smeltet speil?

Lær oss hva vi skal si til ham, for vi klarer ikke å finne riktige ord midt i mørket.

Skal jeg fortelle ham at jeg taler? Hvis en mann snakker, vil han helt sikkert bli oppslukt.

Og nå ser folk ikke det klare lyset i skyene; vinden blåser forbi og renser dem.

Godt vær kommer fra nord, og hos Gud hersker en fryktinngytende majestet.

Når det gjelder Den Allmektige, kan vi ikke fatte ham: han er overlegen i kraft, rettferdighet og dom, og han vil ikke undertrykke.

Derfor frykter mennesker ham; han viser ikke akt for dem som er vise i hjertet.