Blås horn i Sion, og løft et varsel på mitt hellige fjell: la alle innbyggerne i landet skjelve, for Herrens dag kommer, den er nær.

En dag med mørke og dysterhet, en dag med skyer og tung mørke, som når morgengryet breder seg over fjellene: et stort og mektig folk; det har aldri vært noe slikt, og det vil heller ikke komme gjennom mange generasjoner.

En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme: foran dem er landet lik Edens hage, og bak dem en øde villmark; ja, ingenting skal unnslippe dem.

Deres fremtoning er som hester, og som ryttere vil de løpe.

De vil hoppe som lyden av stridsvogner på fjelltopper, som en flammende ild som fortærer strå, lik et mektig folk stilt opp til kamp.

Foran dem skal folket lide stor pine; alle ansikter skal mørkne.

De vil løpe som mektige menn; de skal bestige murene som stridsmenn, og hver for seg marsjere på sin vei uten å bryte rekkene.

Ingen skal dytte den andre; de skal alle gå på sin egen sti, og om de faller for sverdet, skal de ikke bli såret.

De vil løpe frem og tilbake i byen; de skal løpe langs murene, klatre opp på husene, og snike seg inn gjennom vinduene som en tyv.

Jorden skal skjelve foran dem; himmelen skal riste: solen og månen skal bli mørke, og stjernenes lys vil trekke seg tilbake.

Herren skal rope ut for sin hær, for hans leir er mektig; han som fullbyrder sitt ord er sterk, for Herrens dag er stor og fryktelig – og hvem kan tåle den?

Derfor, nå sier Herren: vend dere til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt og med sorg.

Riv opp hjertet, ikke bare klærne deres, og vend dere til Herren, deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, langsom til vrede og rik på godhet, og han angrer over det onde.

Hvem vet om han vil vende om, angre, og etterlate en velsignelse – et slaktoffer og et drikkoffer til Herren, deres Gud?

Blås horn i Sion, helliggjør fasten, og innkall til en høytidelig forsamling.

Samle folket, helliggjør forsamlingen, kall sammen de eldste, samle barna og de som ammer; la brudgommen komme ut av sitt kammer og bruden fra sitt skjul.

La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»

Da vil Herren vise sin iver for sitt land og ha medfølelse med sitt folk.

Ja, Herren vil svare og si til sitt folk: «Se, jeg vil sende dere korn, vin og olje, og dere skal bli mette; jeg vil ikke lenger gjøre dere til skamme blant hedningene.»

Men jeg vil fjerne den nordlige hæren langt borte fra dere og drive den til et goldt og øde land, med ansiktet vendt mot Østhavet og baksiden mot det fjerneste hav; dens stank skal stige, og dens vonde lukt vil komme, fordi den har utført store gjerninger.

Frykt ikke, o land, gled dere og fryd dere, for Herren vil gjøre store ting.

Frykt ikke, markens dyr, for ørkenens beitemarker spirer; trærne bærer frukt, og fiken- og vinranker gir sin styrke.

Gled dere derfor, dere barn av Sion, og fryd dere over Herren, deres Gud, for han har gitt dere den tidlige regn i rikt mål, og han vil sende både den tidlige og den sene regn i den første måneden.

Jordene skal bugne av hvete, og vin og olje skal flyte i overflod.

Jeg vil gjenopprette de årene som gresshopper, svirrere, larver og palmeormer – min store hær jeg sendte over dere – har ødelagt.

Dere skal spise rikelig, bli mette og prise Herren, deres Gud, som har gjort underverker for dere; mitt folk skal aldri bli skammet.

Og dere skal vite at jeg er midt i Israel, og at jeg er Herren, deres Gud og ingen annen; mitt folk skal aldri oppleve skammefølelse.

Og etter dette vil jeg utøse min ånd over all menneskekjøtt; sønnene og døtrene deres skal profetere, de gamle skal drømme drømmer, og de unge skal se syner.

I de dagene vil jeg også utøse min ånd over tjenerne og tjenestekvinnene.

Og jeg vil vise underverk i himmelen og på jorden, med blod, ild og søyler av røyk.

Solen skal forvandles til mørke, og månen til blod, før den store og fryktelige Herrens dag kommer.

Og det skal skje at enhver som roper på Herrens navn, skal bli frelst, for på Sions fjell og i Jerusalem vil frelse være, slik Herren har lovet, i det utvalgte folk Han kaller.