Seks dager før påsken kom Jesus til Betania, der Lazarus, som hadde vært død og som han hadde vekket til live, var.

Der holdt de et måltid for ham, og Marta betjente; men Lazarus satt også ved bordet sammen med ham.

Så tok Maria et pund kostbar nardolje og salvet Jesu føtter, tørket dem med håret sitt, og huset ble fylt med duften av oljen.

Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, den som skulle forråde ham:

Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?

Han sa det ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv som passet pengepungen og stjal det som ble lagt der.

Jesus svarte: 'La henne være! Hun har beholdt denne oljen til den tiden da jeg skal bli begravet.'

For de fattige har dere alltid med dere, men meg har dere ikke alltid.

Mange jøder visste derfor at han var der, og de kom ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lazarus, som han hadde vekket til live.

Men de øverste prestene la planer om også å få drept Lazarus;

for hans gjerning hadde fått mange jøder til å vende seg bort og tro på Jesus.

Neste dag, da mange hadde kommet til festen, fikk de høre at Jesus skulle komme til Jerusalem,

tok de med seg palmegrener for å møte ham og ropte: 'Hosanna! Velsignet er Israels konge som kommer i Herrens navn!'

Da Jesus fant et ungt æsel, satte han seg oppi det, slik det er skrevet:

'Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på et ungt æsel.'

Disiplene forsto ikke dette med én gang, men da Jesus ble herliggjort, husket de at slik det var skrevet om ham og at disse tingene hadde blitt gjort for hans skyld.

Derfor vitnet de som var med ham da han kalte Lazarus ut av graven og vekket ham til live.

Av den grunn møtte også folket ham, for de hadde hørt at han hadde utført dette mirakelet.

Farisæerne sa da til hverandre: 'Ser dere at ingenting lykkes? Se, hele verden følger etter ham.'

Blant dem var det også noen grekere som kom opp for å tilbe under festen.

De gikk derfor til Filip, som var fra Betsaid i Galilea, og ba ham: 'Herre, vi ønsker å få se Jesus.'

Filip gikk til Andreas og fortalte det, og både Andreas og Filip gikk videre og forkynte det for Jesus.

Jesus svarte: 'Nå er tiden kommet for at Menneskesønnen skal bli herliggjort.'

Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Med mindre et korn av hvete faller i jorden og dør, forblir det alene; men om det dør, bærer det mye frukt.

Den som elsker sitt liv, vil miste det, men den som hater sitt liv i denne verden, vil bevare det for evig liv.

Den som vil tjene meg, skal følge etter meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, vil min Far hedre.

Nå er min sjel rastløs; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne tiden, men det er nettopp derfor jeg har kommet hit.

Far, herliggjør ditt navn! Og en røst fra himmelen svarte: 'Jeg har allerede herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen.'

Folket som sto der og hørte, sa at det tordnet, mens andre mente: 'En engel talte til ham.'

Jesus svarte: 'Denne røsten kom ikke for min skyld, men for deres skyld.'

Nå er det verdens dom; nå skal verdens fyrste kastes ut.

Og jeg, om jeg blir opphøyet fra jorden, vil tiltrekke alle mennesker til meg.

Han sa dette for å forutsi den døden han måtte møte.

Folket svarte: 'Vi har hørt i Skriften at Kristus skal være for evig. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli opphøyet? Hvem er denne Menneskesønnen?'

Da sa Jesus til dem: 'Litt til er lyset med dere. Gå deres vei mens dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere, for den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går.'

Mens dere har lyset, tro på lyset, så dere kan bli lysets barn. Disse ting sa Jesus før han dro bort og gjemte seg for dem.

Selv om han hadde gjort så mange mirakler for dem, trodde de likevel ikke på ham;

for at profeten Jesaja skulle få sitt ord oppfylt, som han sa: 'Herre, hvem har trodd på vårt budskap? Og til hvem har Herrens arm blitt åpenbart?'

Derfor klarte de ikke å tro, for Jesaja sa igjen:

‘Han har gjort deres øyne blinde og herdet deres hjerter, så de ikke kan se med øynene eller forstå med hjertet og omvende seg, noe som ellers ville ha gjort at jeg kunne helbrede dem.’

Disse ting sa Jesaja da han så hans herlighet og talte om ham.

Likevel trodde mange blant de øverste lederne på ham, men på grunn av farisæerne bekjente de ham ikke, for de fryktet å bli utstøtt fra synagogen.

For de elsket menneskers ros mer enn Guds ros.

Jesus ropte og sa: 'Den som tror på meg, tror ikke bare på meg, men også på den som sendte meg.'

Og den som ser meg, ser også den som har sendt meg.

Jeg er kommet som et lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal leve i mørket.

Og hvis noen hører mine ord og ikke tror, dømmer jeg ham ikke; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse den.

Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, har en dommer; de ordene jeg har uttalt, skal dømme ham på den siste dag.

Jeg har ikke talt for egen regning; det er Faderen som sendte meg, og han ga meg befaling om hva jeg skulle si.

Og jeg vet at hans befaling er veien til evig liv, derfor taler jeg akkurat det Faderen har befalt meg.