Før påskefesten, da Jesus visste at hans time var kommet for å forlate denne verden og vende tilbake til Faderen, elsket han sine egne som var her, og han elsket dem helt til enden.

Da måltidet var avsluttet, hadde djevelen lagt overtanke om å forråde ham i Judas Iskariot, Simons sønn.

Jesus, som visste at Faderen hadde overgitt alt i hans hender, og at han var kommet fra Gud og vendte tilbake til Gud.

Han reiste seg fra måltidet, la fra seg klærne og tok et håndkle som han bandt seg med.

Deretter fylte han en vaskebalje med vann og begynte å vaske disiplenes føtter, og tørket dem med håndkleet han hadde bundet seg med.

Så kom han til Simon Peter, og Peter sa til ham: «Herre, vasker du føttene mine?»

Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»

Peter sa: «Du skal aldri vaske føttene mine.» Jesus svarte: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg.»

Simon Peter sa videre: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet mitt.»

Jesus sa til ham: «Den som er vasket, trenger bare å få vasket føttene sine for å være fullstendig ren. Dere er rene, men ikke alle.»

For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»

Etter at han hadde vasket føttene deres, tatt på seg klærne igjen og satt seg ned, spurte han dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?»

«Dere kaller meg Mester og Herre, og det er riktig, for slik er jeg.»

«Om jeg, deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, bør også dere vaske hverandres føtter.»

For jeg har gitt dere et eksempel, slik at dere skal handle etter det jeg har gjort mot dere.

Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre, og den som er sendt, er ikke større enn den som har sendt ham.

Hvis dere forstår dette, vil dere være salige dersom dere også handler på det.

Jeg sier ikke dette om alle; jeg vet hvem jeg har valgt, men for at Skriften skal fullføres, den som spiser med meg, har løftet sin hæl mot meg.

Nå forteller jeg dere dette på forhånd, slik at når det skjer, skal dere tro at jeg er han.

Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Den som mottar den jeg sender, mottar meg, og den som mottar meg, mottar den som har sendt meg.

Etter å ha sagt dette, ble Jesus bedrøvet i sin ånd og forkynte: «Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»

Disiplene så på hverandre, undrende over hvem han mente.

En av disiplene, den Jesus elsket, lå nær ham, med hodet hvilende mot brystet hans.

Simon Peter ropte derfor til ham, slik at han kunne spørre hvem det var han snakket om.

Den som lå ved Jesu bryst spurte ham: «Herre, hvem er det?»

Jesus svarte: «Det er ham til hvem jeg skal gi en bit dyppet i saften.» Og da han hadde dyppet biten, ga han den til Judas Iskariot, Simons sønn.

Etter at biten var mottatt, trådte Satan inn i ham. Da sa Jesus: «Gjør det du har tenkt, raskt.»

Ingen ved bordet forsto med hvilket formål han sa dette til ham.

For noen antok at, siden Judas hadde sekk, hadde Jesus sagt til ham: «Kjøp det vi trenger til festen,» eller at han skulle gi noe til de fattige.

Etter å ha mottatt biten, gikk han straks ut, og det var natt.

Da han hadde gått ut, sa Jesus: «Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort ved ham.»

Hvis Gud er herliggjort i ham, vil Gud straks herliggjøre ham ytterligere i seg selv.

Mine kjære barn, jeg skal være hos dere bare et øyeblikk til. Dere skal søke etter meg; og slik jeg sa til jødene: «Til hvor jeg går, kan dere ikke komme,» sier jeg nå til dere.

Jeg gir dere et nytt bud: Elsk hverandre slik jeg har elsket dere, at dere også skal elske hverandre.

Ved dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.

Simon Peter spurte: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte: «Hvor jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du vil få følge meg senere.»

Peter spurte: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for din skyld.»

Jesus svarte: «Vil du gi ditt liv for meg? Sannelig, sannelig, sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»