Verse 1
Israelittene gjorde ondt igjen i Herrens øyne, og Herren overga dem til filisternes hender i førti år.
Verse 2
Det var en mann fra Zorah, av danittenes slekt, som het Manoah; og hans kone var ufruktbar og hadde ingen barn.
Verse 3
Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har ingen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
Verse 4
Vær derfor på vakt, ber jeg deg, og drikk verken vin eller brennevin, og spis ikke noe uren kost.
Verse 5
For se, du skal bli gravid og føde en sønn, og ingen barberhøvel skal berøre hans hode; for barnet skal være en nazirit til Gud fra mors liv, og han skal begynne å befri Israel fra filisternes hender.
Verse 6
Da gikk kvinnen til sin mann og fortalte: 'En mann av Gud kom til meg, og hans ansikt var som et Guds engel, fryktinngytende; men jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.'
Verse 7
Men han sa til meg: 'Se, du skal bli gravid og føde en sønn, og nå skal du verken drikke vin eller brennevin, eller spise noe uren kost; for barnet skal være en nazirit til Gud fra mors liv til sin død.'
Verse 8
Da bad Manoah til Herren og sa: 'Herre min, la den mann av Gud du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.'
Verse 9
Og Gud hørte Manohas bøn; Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt på marken, men hennes mann var ikke med henne.
Verse 10
Da skyndte kvinnen seg, løp og viste sin mann, og sa: 'Se, mannen som kom til meg den andre dagen, har kommet igjen.'
Verse 11
Manoah reiste seg og fulgte etter sin kone, og da han kom til mannen spurte han: 'Er du den som talte til kvinnen?' Og han svarte: 'Ja, det er jeg.'
Verse 12
Da sa Manoah: 'La da dine ord bli oppfylt! Hvordan skal vi oppdra barnet, og hva skal vi gjøre med ham?'
Verse 13
Herrens engel sa til Manoah: 'La henne være oppmerksom på alt det jeg har sagt til henne.'
Verse 14
Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, verken drikke vin eller brennevin, eller spise noe uren kost; alt jeg har befalt henne, skal hun holde fast ved.
Verse 15
Manoah sa til Herrens engel: 'La oss holde deg her inntil vi får klar en bukk for deg.'
Verse 16
Men engelen svarte: 'Selv om du holder meg her, vil jeg ikke spise ditt brød, og om du vil ofre et brennoffer, må du tilby det til Herren.' For Manoah visste ikke at han var en Guds engel.
Verse 17
Manoah spurte Herrens engel: 'Hva er ditt navn, slik at vi kan vise deg ære når ditt ord går i oppfyllelse?'
Verse 18
Men engelen sa: 'Hvorfor spør du om mitt navn, når det er en hemmelighet?'
Verse 19
Så tok Manoah en bukk og et kjøttoffer, og ofret det på en stein for Herren. Og engelen utførte et under; både Manoah og hans kone så til.
Verse 20
For det skjedde at da flammen steg opp mot himmelen fra alteret, steg Herrens engel opp i flammen. Manoah og hans kone så på, og falt med ansiktet mot bakken.
Verse 21
Men Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at han var en Guds engel.
Verse 22
Da sa Manoah til sin kone: 'Vi skal sikkert dø, fordi vi har sett Gud.'
Verse 23
Men hans kone svarte: 'Hvis Herren hadde ønsket å ta livet av oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og kjøttoffer, heller ikke vist oss alt dette eller fortalt oss slike ting akkurat nå.'
Verse 24
Kvinnen fødte en sønn, og de kalte ham Samson. Barnet vokste, og Herren velsignet ham.
Verse 25
Herrens ånd begynte å virke i ham ved Dan-leiren, mellom Zorah og Eshtaol.