I de dager var det ingen konge i Israel, og stamme Dan var på utkikk etter et landområde å bosette seg i, for inntil da hadde ikke hele arven blitt fordelt blant Israels stammer.

Danittens etterkommere sendte fem modige menn fra sine slekter, fra Zorah og Eshtaol, for å speide landet og utforske det; de sa til dem: «Gå ut og undersøk landet.» Da de kom til Efraims fjell, til Micahs hus, slo de leir der.

Da de var ved Micahs hus, hørte de stemmen til den unge levitten, og de snudde seg mot ham og spurte: «Hvem førte deg hit? Hva gjør du her, og hva har du med deg?»

Han svarte: «Slik opptrer Micah med meg – han har leid meg inn, og jeg er hans prest.»

De sa til ham: «Be om råd fra Gud, så vi kan få vite om veien vi har valgt vil føre til suksess.»

Presten sa til dem: «Gå i fred, for Herren er med dere på veien dere går.»

Så dro de fem mennene videre og kom til Laish, hvor de så at folket levde ubekymret, på samme måte som zidonerne – fredelig og trygt, uten noen myndighet til å irettesette dem, og de holdt seg langt unna Zidon.

De vendte tilbake til sine brødre i Zorah og Eshtaol, og brødrene spurte: «Hva har dere å fortelle?»

De svarte: «Kom igjen, la oss angripe dem! Vi har sett landet og se, det er meget godt. Hva venter dere på? Ikke nøl med å gå inn og ta landet i besittelse.»

Når dere drar, vil dere møte et fredelig folk og et rikt land, for Gud har gitt det i deres hender – et sted hvor det ikke mangler noe som finnes på jorden.

Fra Zorah og Eshtaol trådte 600 krigsbevæpnede menn fra Danittens slekt frem.

De dro opp og slo leir i Kirjathjearim i Juda, og derfor kalles stedet den dag i dag Mahanehdan – se, det ligger bak Kirjathjearim.

Deretter dro de videre til Efraims fjell og kom til Micahs hus.

De fem mennene som hadde speidet Laishs land, svarte til sine brødre: «Vet dere at det i disse husene finnes et ephod, terafimer, et utskåret bilde og en støpt avgud? Tenk nøye igjennom hva dere bør gjøre.»

De vendte den veien og gikk til den unge levittens hus, som lå ved Micahs hus, og hilste på ham.

De 600 krigsbevæpnede mennene fra Dan stod ved inngangen til porten.

De fem som hadde speidet landet gikk inn, tok med seg det utskårne bildet, ephodet, terafimene og den støpte avguden, mens presten stod ved porten sammen med de 600 krigsbevæpnede mennene.

De gikk inn i Micahs hus og hentet det utskårne bildet, ephodet, terafimene og den støpte avguden. Da spurte presten dem: «Hva er det dere holder på med?»

De svarte: «Vær stille, hold hånden over munnen, og bli med oss – bli vår far og prest. Er det ikke bedre for deg å være prest for en hel stamme og slekt i Israel enn for bare ett hus?»

Prestens hjerte ble glad, og han tok med seg ephodet, terafimene og det utskårne bildet og gikk med folket.

Så snudde de og dro, med de små barna, dyrene og vognen ført fremfor dem.

Da de var et godt stykke unna Micahs hus, samlet mennene fra de nærliggende husene seg og kom etter Danittens etterkommere.

De ropte til Dan-stammen, og da de snudde seg mot Micah, spurte de: «Hva er det med deg som får deg til å komme med en slik følge?»

Micah svarte: «Dere har tatt mine avguder, som jeg har laget, og min prest, og dere dro. Hva har jeg igjen, og hva mener dere med å spørre: ‘Hva er galt med deg?’»

Danittens etterkommere sa til ham: «La ikke din stemme høres blant oss, for da kan sinte menn storme inn og ta livet ditt sammen med alle i ditt hus.»

Deretter dro Dan-stammen sin vei, og da Micah skjønte at de var for mektige for ham, snudde han og gikk tilbake til sitt hus.

De tok med seg det Micah hadde laget, og hans prest, og dro til Laish, til et folk som levde i fred og trygghet; der slo de dem ned med sverdet og satte byen i brann.

Det fantes ingen beskytter der, for det lå langt fra Zidon, og de hadde ingen forbindelser med andre; og det lå i dalen ved Bethrehob. Der bygde de en by og slo seg ned.

De kalte byen Dan, oppkalt etter sin forfar Dan, som var født i Israel, selv om byen opprinnelig het Laish.

Danittens etterkommere reiste det utskårne bildet, og Jonathan, Gershoms sønn, som var Manasses sønn, sammen med sine sønner, tjente som prester for Dan-stammen helt til eksilets dag.

De reiste opp Micahs utskårne bilde, som han hadde laget, så lenge Guds hus var i Shiloh.