Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem for å møte sin mors brødre. Han talte med dem og med hele familien til sin mors far, og sa:

«Lytt til meg, jeg ber dere, og tal til alle mennene i Sikem: Er det bedre for dere at alle Jerubbaals sønner – totalt sytti menn – hersker over dere, eller at én hersker over dere? Husk også at jeg er deres blod og kjøtt.»

Hans mors brødre gjentok disse ordene for alle mennene i Sikem, og deres hjerter lent mot å følge Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»

De ga ham sytti sølvstykker fra Baalberiths hus, med hvilke Abimelek leide inn formøse og lettlurte menn som fulgte ham.

Han dro deretter til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, alle sytti menn med én stein, men Jotam, den yngste av Jerubbaals sønner, ble spart fordi han hadde gjemt seg.

Alle mennene i Sikem samlet seg, sammen med alle fra Mello-huset, og reiste for å gjøre Abimelek til konge ved den slette pilaren i Sikem.

Da de meldte dette til Jotam, dro han opp til toppen av Gerizim-fjellet, løftet sin røst og ropte: «Hør på meg, dere i Sikem, så Gud også må høre dere!»

På et vis sendte trærne ut bud for å salve en konge over seg, og de sa til oliventre: «Hersk over oss!»

Men oliventreet svarte: «Skulle jeg forlate min overflod, ved hjelp av hvilken de ærer Gud og mennesket, for å bli opphøyet over trærne?»

Så sa trærne til fikenstreet: «Kom, hersk over oss!»

Fikenstreet svarte: «Skulle jeg forlate min sødme og mine gode frukter for å bli opphøyet over trærne?»

Deretter sa trærne til vinstokken: «Kom, hersk over oss!»

Vinstokken svarte: «Skulle jeg forlate min vin, som gleder både Gud og menneske, for å bli opphøyet over trærne?»

Så ropte alle trærne til tornebusken: «Kom, hersk over oss!»

Tornebusken svarte: «Om dere virkelig salver meg til konge over dere, så hvil i min skygge; men om ikke, la ilden bryte ut fra meg og fortære Libanons seder.»

«Derfor, om dere har handlet sant og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og om dere har behandlet Jerubbaal og hans hus rettferdig, slik som hans hender fortjente;

For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;

og i dag reiser dere dere mot min fars hus og drepte hans sytti sønner med én stein, og gjorde Abimelek, hans jomfrus sønn, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror.»

«Dersom dere har handlet rett og oppriktig med hensyn til Jerubbaal og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og la ham også glede seg over dere.

Men om ikke, la da ild komme ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Mello-huset, og la ild komme ut fra mennene i Sikem og Mello-huset og fortære Abimelek.»

Jotam flyktet og dro til Beer, og slo seg der ned i frykt for Abimelek, sin bror.

Da Abimelek hadde hersket over Israel i tre år,

sendte Gud en ond ånd inn mellom Abimelek og mennene i Sikem, og mennene i Sikem handlet bedragersk mot Abimelek.

Slik at den grusomheten som rammet de sytti sønnene til Jerubbaal vendte tilbake, og deres blod ble lagt over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over mennene i Sikem, som hjalp ham med å drepe sine brødre.

Mennene i Sikem satte ut lurvakter på fjelltoppen, og de ranet alle som kom forbi der; og dette ble meddelt til Abimelek.

Gaal, sønn av Ebed, kom sammen med sine brødre og dro til Sikem, og mennene i Sikem stolte på ham.

De dro ut på markene, samlet vinmarkene sine, tråkket druene, feiret og dro til sitt guds hus, hvor de spiste og drakk og forbannet Abimelek.

Gaal, sønn av Ebed, sa: «Hvem er Abimelek, og hvem er Sikem, at vi skal tjene ham? Er ikke han Jerubbaals sønn? Og Zebul, hans leder? Tjen heller mennene til Hamor, Sikems far. Hvorfor skulle vi tjene ham?»

«Jeg skulle ønske dette folket var under min makt! Da ville jeg ha fjernet Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Styrk hæren din og kom ut.»

Da Zebul, byens hersker, hørte Gaal, sønn av Ebeds ord, ble han rasende.

Han sendte hemmelige bud til Abimelek og sa: «Se, Gaal, sønn av Ebed, og hans brødre har kommet til Sikem, og de befester byen mot deg.»

«Så nå, om natten, du og de med deg, legg dere i bakholdsangrep på marken.

Når morgenen kommer og solen står opp, reiser du tidlig og omringer byen; og når han og hans menn kommer ut for å møte deg, så gjør med dem etter den anledning dere får.»

Abimelek reiste seg, og alle hans menn dro ut om natten; de la seg i bakhold mot Sikem i fire lag.

Gaal, sønn av Ebed, gikk ut og stilte seg ved inngangen til byporten, mens Abimelek og hans menn reiste seg fra bakholdsposisjonen.

Da Gaal så folkemengden, sa han til Zebul: «Se, folk kommer ned fra fjelltoppen.» Zebul svarte: «Du ser fjellenes skygge som om de var mennesker.»

Gaal talte igjen: «Se, folk kommer ned midt over landet, og et annet lag nærmer seg langs Meonenims slette.»

Da sa Zebul til ham: «Hvor er nå din tunge, med den du sa: Hvem er Abimelek, at vi skal tjene ham? Er ikke dette folket du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot dem.»

Gaal gikk ut foran mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.

Abimelek jaget ham, og Gaal flyktet foran ham; mange ble overvunnet og såret helt inntil inngangen til byporten.

Abimelek slo seg ned i Arumah, og Zebul kastet ut Gaal og hans brødre slik at de ikke fikk bo i Sikem.

Neste dag dro folket ut på markene, og de meldte dette til Abimelek.

Abimelek samlet folket, delte dem inn i tre lag, la seg i bakholdsangrep på markene, og da han så at folket trådte ut fra byen, reiste han seg og slo til angrep.

Abimelek og hans følge stormet frem og stilte seg ved byporten, mens de to andre lagene angrep alle mennene på markene og drepte dem.

Abimelek kjempet mot byen hele dagen; han erobret den, drepte innbyggerne, ødela byen og salte den med salt.

Da alle mennene fra Sikems tårn fikk høre dette, søkte de tilflukt i huset til guden Berith.

Dette ble meddelt Abimelek, at alle mennene fra Sikems tårn var samlet.

Abimelek dro med seg folket opp til Zalmon-fjellet; han tok en øks, hugget ned en gren fra et tre, la den over skulderen og sa til sine menn: «Gjør like som dere har sett meg gjøre!»

Alle mennene hugget sine egne greiner, fulgte Abimelek, plasserte dem som en festning, og satte den i brann over dem, slik at alle i Sikems tårn omkom – om lag tusen menn og kvinner.

Deretter dro Abimelek til Thebez, beleiret byen og erobret den.

Men inne i byen var det et sterkt tårn, og alle menn, kvinner og byens innbyggere flyktet der, låste seg inne og steg opp til tårnets topp.

Abimelek kom til tårnet, angrep det, og gikk helt til døråpningen for å sette ild på det.

En kvinne kastet da en del av en møllsteinskvist over Abimeleks hode, for å knuse ham.

Han ropte raskt til sin unge rustningsbærer og sa: «Trekk frem sverdet og drep meg, så ingen kan si at en kvinne drepte meg.» Den unge rustningsbæreren stakk sverdet gjennom ham, og han døde.

Da Israels menn så at Abimelek var død, forlot de hver sin plass.

Slik vendte Gud tilbake den ondskap Abimelek hadde utøvd mot sin far, ved å drepe hans sytti brødre.

Og alt ondt mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud få komme over dem, og de ble rammet av Jotams forbannelse, sønn av Jerubbaal.