Jeg er en mann som har erfart lidelse ved straffen av hans vrede.

Han har ledet meg og ført meg inn i mørke, ikke inn i lys.

Utvilsomt vender han seg mot meg; han vender sin hånd mot meg hele dagen.

Han har gjort mitt kjød og min hud slitne; han har knekt mine bein.

Han har reist seg mot meg og omringet meg med bitterhet og lidelse.

Han har satt meg på mørke steder, som de som lenge har vært døde.

Han har omringet meg slik at jeg ikke kan slippe fri; han har gjort mine lenker tunge.

Selv når jeg roper og skriker, avviser han mine bønner.

Han har lukket mine veier med hugget stein og gjort stiene mine krokete.

Han var for meg som en bjørn som lurer i bakhold, og som en løve i skjul.

Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.

Han har spent buen sin og satt meg som mål for pilen.

Han har latt pilene fra hans pilerække trenge inn i mitt indre.

Jeg var gjenstand for forakt blant alle mine folk, og de sang over meg hele dagen.

Han har fylt meg med bitterhet og gjort meg beruset av malurt.

Han har også knekt tennene mine med grus og dekket meg med aske.

Du har fjernet min sjel langt fra fred; jeg har glemt hva det vil si å leve i velstand.

Jeg sa: ‘Min styrke og mitt håp har forsvunnet fra Herren.’

Jeg husker min lidelse og mitt elend, malurt og bitterhet.

Min sjel bærer disse minnene, og jeg er ydmyket.

Dette minner jeg meg om, og derfor har jeg håp.

Det er takket være Herrens miskunn at vi ikke går til grunne, for hans medfølelse svikter ikke.

Hver morgen byr på ny fornyelse; stor er din trofasthet.

Herren er min del, sier min sjel; derfor skal jeg håpe på ham.

Herren er god mot dem som venter på ham, mot den som søker ham.

Det er godt for en mann å både ha håp og vente rolig på Herrens frelse.

Det er godt for en ung mann å bære åkets byrde.

Han sitter alene og holder stille, fordi han har båret det på seg.

Han bøyer sin munn ned mot jorden; om det finnes håp, er det der.

Han vender sitt kinn til den som slår ham, og bærer et stort vanære.

For Herren vil ikke forkaste for alltid:

Men om han påfører sorg, vil han likevel vise barmhjertighet i overflod.

For han påfører ikke menneskene lidelse med vilje, og han sørger ikke over dem.

Han ønsker å knuse alle de fangede på jorden under sine føtter,

Å undergrave en mans rett foran den Høyestes nærvær,

Å vippe en manns sak, det godkjenner ikke Herren.

Hvem er den som kan si noe, og at det blir til, uten at Herren har befalt det?

Kommer det ikke både ondskap og godhet ut fra den Høyestes munn?

Hvorfor skal et levende menneske klage over straffen for sine synder?

La oss undersøke våre veier og vende oss til Herren igjen.

La oss løfte våre hjerter med våre hender mot Gud i himmelen.

Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.

Du har pålagt oss vrede og forfulgt oss; du har drept oss uten å vise medfølelse.

Du har omsluttet deg med en sky, så våre bønner ikke når fram.

Du har gjort oss til søppel og avfall midt blant folket.

Alle våre fiender har åpnet munnen mot oss.

Frykt og felle har kommet over oss, ødeleggelse og ruin.

Mine øyne flyter over som elver med tårer for ødeleggelsen av datteren til mitt folk.

Mine øyne drypper, og de stopper aldri, uten avbrekk,

Inntil Herren ser ned og betrakter fra himmelen.

Mine øyne tynger mitt hjerte for alle datterene i min by.

Mine fiender jaget meg voldsomt, som en fugl, uten rettferdig grunn.

De har kuttet livet mitt i fangehullet og kastet en stein over meg.

Vann strømmet over hodet mitt; da sa jeg: 'Jeg er avskåret.'

Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet.

Du har hørt min stemme; ikke lukk øret for min pust og mitt rop.

Du kom nær den dagen jeg ropte til deg, og du sa: 'Frykt ikke.'

O Herre, du har tatt min sjels sak til orde; du har forløst mitt liv.

O Herre, du har sett min urett; døm min sak.

Du har sett all deres hevn og alle deres sammensvergelser mot meg.

Du har hørt deres forakt, Herre, og alle deres intriger mot meg.

Munnene til dem som stod opp mot meg og deres planer mot meg, hele dagen.

Se, de reiser seg og setter seg, og jeg er gjenstanden for deres sang.

Gi dem sin rettmessige lønn, Herre, etter gjerningene de har utført.

Gi dem sorg i hjertet og din forbannelse over dem.

Forfulgt og ødelegg dem med din vrede under Herrens himmel.